Nazi-avsløringen som forandret Østerrikes syn på seg selv

– Det var begynnelsen på selvransakelsen i Østerrike etter annen verdenskrig. Og den kom 30 år for sent, sier Pål Veiden. Han er samfunnsforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Østerrike-kjenner.

Kurt Waldheim var verdens «snille onkel» som ble avslørt som offiser i brutale Waffen SS på Balkan. Han var FNs generalssekretær fra 1972 til 1981. Så ble han valgt som president i Østerrike i 1986, selv om det samme året ble avslørt at han hadde en nazi-fortid. I en selvbiografi hadde Waldheim utelatt flere sider ved livet sitt i tiden 1938–1945. Det viste seg altså at han var offiser i hæravdelingen til SS. Schützstaffel (SS) var en sentral aktør både i planleggingen og gjennom­føringen av Holocaust og andre krigsforbrytelser. Etter 1945 ble organisasjonen erklært som forbrytersk og forbudt.

Les også: Unge jøder ser framtid i Tyskland

Plikt

Selv sa Waldheim, som mange i den generasjonen gjorde: «Jeg har ikke gjort noe annet under krigen enn hundretusener andre østerrikere, nemlig oppfylt min plikt som soldat.»

Søndag 15. oktober gikk østerrikerne til valg. Dette lille landet, som ligger helt tett inn til det som var det tidligere jernteppet, og er preget av at de ligger på grensen mellom det østlige og vestlige ­Europa. Samtidig er de ekstremt integrert i tysk økonomi.

– Wien ligger midt mellom Merkel og Orban. Ikke bare er det vest-europeisk og protysk, det er også et sentraleuropeisk land, sier Pål Veiden – og viser til Tyskland og Ungarn.

Les flere saker fra Vårt Lands dekning av valgene i Frankrike, Nederland og Tyskland

Historiens skygger

I mellomkrigstida var Østerrike sterkt preget av dårlige økonomiske tider og høy arbeidsledighet, som førte til politisk uro, vold og polarisering i den unge staten. I 1934 brøt det ut borgerkrig, kalt oppstanden i Wien. Styret i landet utviklet seg til en fascistisk ettpartistat, kalt autrofascisme. Fire år senere, 12. mars 1938 marsjerte Hitlers soldater inn og annekterte landet. De møtte ikke motstand, snarere tvert i mot. I Wien ble Hitler tatt i mot av 200.000 jublende mennesker, og han proklamerte det østerrikske Anschluss (tilknytning) til det tredje riket.

Kommentar: Ikke lenger flaut å si du stemmer AfD i Tyskland

Evig nøytral

Dette er noe av bakteppet for den østerrikske etterkrigsmodellen, evig nøytralitet er et nøkkelord. Det er den viktigste pilaren i østerrikernes politiske selvforståelse, og skrevet inn i uavhengighetserklæringen fra 1955. Landet har også blitt styrt av storkoalisjoner gjennom mesteparten av etterkrigstiden.

– 1986 står spikret i den østerrikske bevisstheten. Waldheim-affæren hadde enorm betydning for landets oppgjør med nasjonalsosialismen, egne holdninger og hvordan de framsto i Europa, sier Elin Nesje Velde. Hun er professor i tyskspråklig litteratur og kulturkunnskap på Høgskolen i Østfold.

Kurt Waldheim ble valgt til president, til tross for avsløring­ene. «Vi bestemmer selv hvem vi vil velge».

– Litt ironisk sagt hadde Waldheim-affæren en positiv betydning for landet på sikt. Debatten i kjølvannet av valget tvang fram et mye bredere syn på fortida. Da ble det endelig diskutert, sier hun.

Spurte bestefar

Pål Veiden understreker at østerrikerne tok avsløringene svært alvorlig. Han sier oppgjøret ble påtvunget utenfra på grunn av de massive reaksjonene verden over.

– Da kom endelig diskusjonen: «Hva gjorde du under krigen, ­bestefar?». De samtalene var ikke tatt før. Det kom en ny vilje til å si unnskyld på vegne av Østerrike. Politikere dro til Israel for å si unnskyld. Debatten­ snudde, til at det måtte bli slutt på holdningen at østerrikerne var det første offeret til nasjonalsosialismen, sier Veiden. Det kom fra de alliertes deklarasjon i Moskva i 1943, men brukt som unnskyldning i mange år. Så kom Waldheim-affæren og gjorde noe med den kronisk dårlige hukommelsen, sier Veiden.

Han legger til at det er en sammensatt historie. For selv om det er et faktum at mange applauderte Hitler inn i 1938, var det også mange som sto gjemt bak gardinene og gråt. Det var en splittet befolkning, men likevel en del av det tredje riket.

– Etter at østerrikerne ble konfrontert med sin egen nære historie, var landet forandret. Da ble det intellektuelt umulig å holde på de gamle posisjonene, sier Veiden.