– Nav-ansatte usikre i møte med religion

– Har aldri vært en problemstilling hos oss, sier Perly Paulsen. Hun er hovedtillitsvalgt Nav-ansatte som er medlemmer av arbeidstakerorganisasjonen Unio.

Under behandlingen av integreringsmeldingen fra regjeringen mente et samlet Storting at den statlige etaten som hjelper folk med å komme i jobb, Nav, trenger et tydeligere regelverk for å sikre likebehandling av jobbsøkere.

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere retningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikke betaler livsopphold til personer som kan, men ikke vil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideologiske årsaker.»

Vårt Land fortalte onsdag at noen muslimer sorterer vekk jobber de ikke ønsker å ta av religiøse årsaker.

Nei til alkoholsalg

Bakgrunnen for stortingsvedtaket er en interpellasjon fra Jan Bøhler, storbypolitisk talsmann for Arbeiderpartiet. I Stortinget fortalte han i vår om samtaler han har hatt med blant annet Nav-ansatte. Saksbehandlerne skal ha sagt at de jevnlig møter noen mennesker fra miljøer påvirket av fundamentalistisk islamisme og som nekter å ta bestemte jobber.

For eksempel er det dem som ikke kan jobbe på restauranter, kafeer og hoteller fordi de selger alkohol, fortalte han.

Nav-ansatte kan imidlertid være usikre i møte med denne type problemstillinger, sier Bøhler i dag. I Stortinget etterlyste han derfor tydeligere retningslinjer for dem som jobber i førstelinjen i Nav på dette feltet. Han mener også det må være mer sammenheng i stønadspraksisen i Nav på statlig og kommunalt nivå.

LES OGSÅ: – Få moskeér støtter Islam Nets tankegang om halal-jobber

Kutte stønad

– Min erfaring er det har utviklet seg forskjellig praksis fra saksbehandler til saksbehandler på hvordan man håndterer denne type problemstillinger. Noen velger å være imøtekommende og prøver å finne stadig nye tiltak og jobber. Noen velger å la dem fortsette å gå på stønader. Andre setter hardt mot hardt og kutter stønadene hvis de ikke vil ta imot tiltak, sier Bøhler.

Vårt Land fikk ikke arbeidsminister Anniken Hauglie (H) i tale i går. Men i stortingsdebatten sa hun «at det er behov for å utvikle klarere retningslinjer på dette området nå».

– Samtidig mener jeg at vi trenger mer kunnskap og kanskje også refleksjon om samvittighetsfrihetens plass i norsk arbeidsliv, sa hun, og viste til Samvittighetsutvalget som skal levere sin utredning i løpet av høsten 2016.

LES OGSÅ: Utvalg skal finne ut hvor stort rom samvittigheten skal få i arbeidslivet

Ikke tema

– Har Nav-ansatte behov for et tydeligere regelverk, Perly Paulsen?

– Jeg kjenner ikke til at vi har fått tilbakemeldinger fra Nav-ansatte som er usikre på regelverket eller håndterer det svært ulikt, sier hun som er hovedtillitsvalgt for Nav-ansatte som er medlem i Unio.

Paulsen mener diskusjonen er viktig, men er redd oppmerksomheten omkring temaet skaper kunstige skiller:

– Både gjennom politikere og media blir dette en problemstilling som gjør ting større enn de faktisk er, sier hun.

SE DIREKTE FRA ARENDALSUKA TORSDAG:

• Klokken 18: Hvem blir overhørt og hvorfor? Sjefredaktør Åshild Mathisen i debatt

• Klokken 20: Tidligere Jesus-soldat Rut Helen Gjævert deltar i religionsdebatten fra Arendalsuka

Skal ikke betales av skattebetalerne

Robert Eriksson, som var Frps første arbeidsminister, sa som statsråd at han «forventer en streng og korrekt» praktisering av lovverket i møte med mennesker som bruker religion som forklaring på jobbnekt.

– Religiøs overbevisning skal ikke betales av skattebetalerne. Hvis man kan jobbe, og blir tilbudt jobb, men nekter å ta den jobben på grunn av religiøs overbevisning, kan man ikke forvente at det er skattebetalerne som skal finansiere livsoppholdet. Da må du klare deg uten penger, sa han til Aftenposten.

LES OGSÅ: Reserverte seg mot abort – fikk ikke legejobb