Klima

Nå starter den største klimajobben

Klimaavtalen er banket gjennom i Paris, nå skal landene skal hjem og gjøre den til virkelighet. Det er her den tøffeste jobben begynner, mener ekspertene.

Etter to uker med intense forhandlinger vender verdens land nesen hjem med mål om utslippskutt i kofferten. Men selv om Paris var tøft å få i havn, er det bare barnemat sammenlignet med jobben som venter, mener ekspertene:

– For hvert år som går blir det tydeligere at mange av løsningene på klimakrisen ligger utenfor den internasjonale og globale politikken, sier Are Einari Skau, som har fulgt forhandlingene i tre år for miljøorganisasjonen Spire.

Skau sier at også delegatene på møtet er klar på at selv om forhandlingene setter klimaet på dagsorden og skaper et viktig rammeverk, redder det på ingen måte verden alene.

LES OGSÅ: Et historisk vendepunkt

I byer og kommuner

Han viser til at mange av verdens mest sentrale klimaprosjekter foregår på helt andre nivåer. De skjer i byer, i delstater, kommuner, lokalsamfunn og i næringslivet.

Han støttes av investor Jens Ulltveit-Moe, en av dem som selv har gått tungt inn i fornybar energi de siste årene:

– Avtalen i seg selv vil ikke føre til store endringer. Men den vil bli viktig for å utløse engasjement for viktige og nødvendige klimaløsninger.

Paris-møtet er langt fra nok, selv om det har vært et steg i riktig retning, mener investoren. For selv om landene har blitt enige om et ambisiøst temperaturmål, har de ikke forpliktet seg til tiltak som kan nå dem:

– Hvis alle gjør alt de har meldt inn vil temperaturøkningen bli på 2,7 grader. Og det vil heller ikke skje. Vi går mot en økning på tre grader på slutten av dette århundret, noe som er veldig mye.

LES MER: Dette er den nye avtalen

Teknologi pluss penger

Ulltveit-Moe har ikke særlig tiltro til at politiske systemer kan løse klimaproblemene. Men han mener langt fra det er umulig:

– Å løse denne utfordringen er godt mulig. Vi har teknologi, vi har penger. Og det skjer veldig mye positivt rundt om i verden allerede.

Blant løsningene han tror på er teknologiutvikling som solkraft og vindkraft, utvikling av bioenergi, energiøkonomisering, skifte til LED-lyspærer, utslippsfrie bilflåter, pris på forsøpling, og at store investeringsselskaper går inn i fornybar energi fremfor olje og gass.

– En pris på forsøpling er viktigst. Hvis fossilindustrien betalte for sin kloakk, ville det hjelpe voldsomt. I dag har vi den motsatte situasjonen: Vi subsidierer fossilindustrien mer enn tre ganger så mye som vi subsidierer fornybart, sier Ulltveit-Moe.

Skal vi bremse temperaturøkningen på jorda, må mye tøffere kluter til enn i dag, mener investoren. Også i Norge.

– Det er en myte at Norge er gode på utslipp. Vi er nesten det eneste landet i Europa som har større utslipp nå enn i 1990. Vi er rike og skitne.

LES OGSÅ: Avtalen krever oljestopp i Norge

Droppe oljeleting

Også miljøorganisasjonene er tydelige på at vi må se til oljeindustrien for å klare utslippsmålene:

– Det viktigste Norge kan gjøre er å avlyse utlysningen av den 23. konsesjonsrunden på norsk oljesokkel. Vi må slutte å åpne nye områder, og begynne å forberede oss på at vi skal leve av noe annet en oljeboring og skyhøye klimagassutslipp fra veldig sårbare områder, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Han får sin fulle støtte av Bellonas leder Frederic Hauge:

– Det er helt åpenbart at vi må ta stilling til hva slags industri vi ønsker å beholde, sier Hauge.

Heller gjødsel

Hauge mener Norge må prioritere produksjon av aluminium, stål og masse gjødsel. Både fordi norsk produksjon av disse varene er mye renere enn andre steder i verden. Men også fordi «vi trenger mye aluminium til solceller, stål til vindmøller og gjødsel til fornybar energi».

– Da ryker oljeindustrien da, sier Bellonalederen, som også ramser opp andre muligheter for utslippsreduksjoner:

– Vi må elektrifisere transportsektoren, starte med batteriproduksjon i Norge og få flere batteridrevne båter og ferger, vi trenger energieffektivisering, fornybar energi, CO2-fangst og lagring. Også mener jeg det er stort potensial i tang og tare som er urealisert. Både til mat og til produksjon av bioenergi.

Teknologi-optimist

Ulltveit-Moe tror også lignende utviklinger som innen sol- og vindindustrien, kan skyte fart i andre bransjer.

– Og sol-industrien vokser nå med 20 prosent i året. Det er fordi Tyskland valgte å subsidiere solenergi i oppstartsfasen, som kickstartet teknologien, som så ble overtatt av Kina, som gjorde produksjonen veldig billig.

Prisen på solenergi har blitt redusert dramatisk de siste årene. Innbyggere i deler av USA, Kina, Japan og Middelhaveslandene kan nå betale for strøm fra sol i hjemmet sitt til mellom 70 øre og en krone per kilowatt, forteller investoren.

Endre vaner

Men han fremhever også at nordmenn må være villige til å endre vaner. Vi må tenke annerledes om hvor og hvordan de bosetter seg, og beveger oss rundt på, sier investoren.

– Norge har vært bevisstløse når det gjelder energiøkonomisering av bygg. Men vi trenger et skifte i både det, og i struktur av bebyggelse – fra forsteder i spredt bebyggelse til store byer. Det verste vi har for miljøet er mor, far og barn i et småbruk ute på landet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima