Bak kravet ligger en frykt for at Stortinget ikke skal klare å behandle saken skikkelig, ifølge SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Han vil utsette saken til koronasituasjonen er mer stabil.

– Vi får ikke gjennomført en skikkelig behandling, hvor organisasjonene og andre kan få lagt fram sine synspunkter på en skikkelig måte, nå under koronakrisen, sier Haltbrekken til NTB.

– Slaget om iskanten er det viktigste miljøslaget denne stortingsperioden, advarer han.

LES OGSÅ: Her er Norges nye liberale bio-politikk – KrF-seire snudd til store tap

Omstridt oljegrense

Flere kilder med innsikt i prosessen bekrefter overfor NTB at regjeringen planlegger å komme med sitt forslag til forvaltningsplan for Barentshavet denne uka.

TV 2 meldte det samme før helgen.

Regjeringen legger dermed opp til at Stortinget skal behandle saken i vårsesjonen. Men Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG har sammen flertall i komiteen, og kan dermed få utsatt saken.

Definisjonen av iskanten er viktig fordi den i praksis har satt grensa for hvor langt nord i Barentshavet det skal være tillatt med oljevirksomhet.

SVs miljøpolitiske talsperson, Lars Haltbrekken.
Foto: Foto: Ned Alley / NTB scanpix
SVs miljøpolitiske talsperson, Lars Haltbrekken, mener saken om iskanten er for viktig til å diskutere i koronakrisen.

Flere forslag i omløp

I dag er iskanten definert som områder der det i gjennomsnitt er is 30 prosent av dagene i april.

NTB er kjent med at en ny definisjon der isutbredelsen settes til 15 prosent, er et av de mulige kompromissene som har vært diskutert i prosessen. Iskanten vil da trekkes lenger sør enn i dag.

– SV vil legge fram forslag om at det ikke skal tillates noen form for oljevirksomhet innenfor den faglig definerte iskantsonen som går der det er 0,5 prosent sjanse for å finne is i april, sier Haltbrekken.

Med en slik definisjon vil iskanten trekkes enda lenger sør.

Steile fronter

Venstre har på forhånd gitt klar beskjed om at partiet ønsker å flytte iskantsonen sørover. Partiet vil heller ikke ha noen petroleumsaktivitet i Barentshavet nord.

Mens Venstre kan vente seg drahjelp fra SV og regjeringspartner KrF i forhandlingene i energi- og miljøkomiteen, har verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet konkludert i saken.

Samtidig har Fremskrittspartiet, som satt i regjering helt til januar, et helt annet utgangspunkt. Partiets energi- og miljøpolitiske talsperson Jon Georg Dale har en klar forventning om at regjeringen kommer først til ham når samtalene starter.

– Alt annet vil være oppsiktsvekkende, sier han til NTB.

Frps energi- og miljøpolitiske talsperson, Jon Georg Dale.
Foto: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Frps Jon Georg Dale vil ha mest mulig petroleumsaktivitet. I iskant-saken kan partiet komme i konflikt med regjeringspartier.

Oljekrise

Hvis saken utsettes, innebærer det ifølge Haltbrekken samtidig at 25. konsesjonsrunde må skyves ut i tid. Årsaken er at det i regjeringsplattformen står at disse lisensene for oljeleting ikke skal komme før forvaltningsplanen er ferdig, fremholder han.

Krisen i oljenæringen som følge av virusutbruddet har blitt en faktor i innspurten av arbeidet med forvaltningsplanen og iskanten. Oljeprisen har stupt, og norske oljeinvesteringer vil reduseres med 65–72 milliarder kroner fram mot 2022, ifølge en fersk analyse.

Frp mener derfor det bør legges til rette for mest mulig aktivitet i petroleumssektoren.

– I situasjonen norsk økonomi nå står i, har Norge rett og slett ikke råd til at Høyre gir Venstre nok et symbolsk klimagjennomslag ved å flytte iskanten sørover, sier Dale til NTB.

LES MER: