Saken har vakt hodebry for politikere og byråkrater i hovedstaden. Det var forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund som i fjor vår gjorde myndighetene oppmerksom på det uheldige navnevalget.

– Gaten er oppkalt etter en av våre verste antisemitter, sier han til Vårt Land (se faktaboks).

I halvannet år har Marta Steinsviks vei vært en aldri så liten kasteball mellom bydel Søndre Nordstrand og rådhuset.

LES OGSÅ: Slik reagerte lokalpolitikerne i bydelen da de ble klar over Martha Steinsviks historie

Marta Steinsvik var mange ting – forfatter, oversetter, antroposof, teologistudent, kvinnesaksforkjemper og målkvinne. Men hun var også en antisemitt.
Foto: Byhistorisk samling/oslobilder.no/Wikimedia Commons

Navneinstruks: Er det til «betydelig praktisk ulempe»?

For er det til «betydelig praktisk ulempe» at en gate er oppkalt etter en antisemitt? Det er nemlig kravet Oslo kommunes navneinstruks stiller for å endre navnet på en gate.

Formelt sett er det faktisk ikke det, svarte byråkratene i den ansvarlige byrådsavdelingen i et brev i august i fjor.

– For meg er navnet åpenbart en ulempe. Å si at det ikke er det, er å bagatellisere antisemittisme, kvitterer Ervin Kohn, som også er nestleder i Antirasistisk Senter.

Det hører med til historien at byråkratene likevel utøvde skjønn og overlot det til lokalpolitikerne i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand å gjøre den endelige tolkningen av navneinstruksen.

Der sikret Ap og MDG i fjor høst flertall for å endre navnet – mot SV og Høyre sine stemmer. Men for å være på den sikre siden, så sendte de saken videre til behandling i bystyret i Oslo. Siden har det vært stille.

Får støtte fra byråd: – Stor forståelse for forslaget

Nå gjør ansvarlig byråd, Omar Samy Gamal (SV), det klart at han er positiv til å endre navn på Marta Steinsviks vei.

– Jeg har stor forståelse for forslaget, skriver han i en e-post til Vårt Land.

Men først må bydel Søndre Nordstrand komme opp med et bedre forslag til nytt navn enn «Solbakken», slik flertallet der gikk inn for, utdyper han i et nytt brev til bydelen.

Plan- og bygningsetaten har nemlig «gitt en vurdering av navnelikhet» og mener Solbakken er for likt tre andre gatenavn i kommunen. Språkrådets stedsnavnstjeneste ønsker seg dessuten et navn med enda mer lokal tilknytning, står det i brevet.

– Å skifte navn på gater er en litt omstendelig prosess, vedgår byråd Gamal.

– Men bystyret skiftet navn på Drammensveien til Henrik Ibsens gate for noen år siden, så det er mulig å få til. Jeg vil legge fram sak for bystyret når saksbehandlingen er ferdig, skriver han.

VÅRT LAND MENER: «Rimelig å gi Marta Steinsviks vei en annet navn»

Foreslår Katti Anker Møllers vei

Ervin Kohn tar det med humør at byråden først sender saken tilbake til bydelen og ber den om å finne et bedre navn. Han har et forslag:

– Hva med Katti Anker Møllers vei? I motsetning til Marta Steinsvik var hun en virkelig kvinnesaksforkjemper, sier Kohn, med henvisning til at Steinsvik også omtales som en kvinnesaksforkjemper.

Katti Anker Møller var blant mye annet sentral i å få vedtatt De Castbergske barnelover i 1915.

Alt i april i fjor var Kohn ute med et navneforslag i en kronikk i VG: Benjamin Hermansens vei. Hermansen ble drept av nynazister på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i 2001.

LES OGSÅ: Kvinnelige prester i Bjørgvin om kvinne-reservasjon: – Dette har skapt flere og dypere sår enn det hadde trengt.

Sa nei til å fjerne statuer, men ja denne gangen

Det var i 2005 at bydel Søndre Nordstrand vedtok å oppkalle gaten i bydelen Mortensrud etter Marta Steinsvik. Veien ligger ved Stenbråten gård, som fram til 1940 var eid av henne.

– Bydelspolitikerne kjente nok ikke til hennes antisemittiske historie, tror Ervin Kohn (se faktaboks).

Det siste året har Black Lives Matter-bevegelsen ført til økt debatt om rasistiske sider ved ruvende skikkelser i vestlig historie. I Norge har det blant annet ført til krav om at statuer av Winston Churchill og Ludvig Holberg må fjernes. Det har det rødgrønne byrådet så langt sagt nei til.

– Det er mange historiske personer som hadde holdninger som faller igjennom sett med våre øyne. Men holocaust er ikke så lenge siden, og her er jeg enig i at det er godt argumentert fra bydelen, skriver byråd Gamal til Vårt Land.

LES MER OM JØDEHAT:

Middelalderkunstens jødefigur skulle hjelpe presten i forkynnelsen. I stedet bidro den sterkt til å 
skape antisemittismen slik vi kjenner den.

Mye gjenstår i pressens selvransakelse etter 2. verdenskrig, mener historiker og journalist Bjørn Westlie. 
I krigsårene trykket mange aviser antisemittisk propaganda.