Nyheter

Nå kan vi omskrive barnas fremtid

På fire år har vår evne til å forutsi en persons helsefremtid ved hjelp av gener økt dramatisk. Samtidig har vi fått teknologi som lar oss endre gener permanent.

– Det er en god ting å vite mer om gener og kunne hindre sykdommer, sier Stefan Vîlceloui (40), som rusler over Youngstorget i Oslo med sønnen på tre måneder.

Vîlceloui forteller at uten vitenskapen ville han og kjæresten ikke hatt barn. De prøvde i ti år, og fikk sønnen ved assistert befruktning.

Men den nybakte faren er usikker på hvilke muligheter moderne genteknologi bringer med seg, for eksempel om den kan helbrede en sykdom du allerede har.

LES MER: Jacob Jervell fikk rett om assistert befruktning. Men ingen bryr seg

Fire år

På bare fire år har vi oppfunnet teknologier som lar oss endre menneskelige genom permanent, skriver Siddhartha Mukherjee i innledningen til sin nye bok, The Gene: An Intimate History.

Han er førsteamanuensis i medisin ved Columbia University, kreftmedisiner og har tidligere vunnet Pulizer-prisen.

«Genom» betegner det totale DNAet til mennesket (se faktaboks).

– Samtidig har vår evne til å forutsi en persons fremtidige sykdomsbilde ved hjelp av hennes genom økt dramatisk. Dette sammenfallet er som å løpe med hodet først ut i en avgrunn, fortsetter kreftmedisineren.

«Fremtiden er fundamentalt endret» og det samme er «vår forståelse av hva det vil si å være menneske», skriver han.

LES MER: Jacob Jervell fikk rett om assistert befruktning. Men ingen bryr seg

CRISPR/Cas9

Mukherjee sikter til den såkalte CRISPR/Cas9-teknikken, som gir en enkel og billig mulighet til å rette på mutasjoner – «feil» – i genomet. I tillegg lar den oss slå gener av og på, forklarer Ketil Slagstad i en kronikk om boka i Klassekampen,

– Populært sagt går vi fra å lese til å skrive DNA, sier den medisinske redaktøren i Tidsskrift for Den norske legeforening til Vårt Land.

Overgangen «fra forklaring til manipulering» – at vi kan «forestille oss å kunne endre identitet, seksualitet eller oppførsel – er både løfterik og farefull», skriver Mukherjee. Derfor angår den oss alle.

Innen medisinen representerer utviklingen en «relativt stor endring», mener Keitl Slagsad.

– I stedet for å reagere på sykdommen, kan man gripe inn og endre gener. Prinsipielt er det forskjellig, sier han.

Teknologien kan brukes mot gener som forårsaker cystisk fibrose eller muskeldystrofier, og det fantaseres om å utrydde hiv, skriver Slagstad i sin kronikk.

LES MER: Slik kan den nye bioteknologiloven bli

Komplisert

Selv om Mukherjee maler med bred pensel innledningsvis, er boka en god vaksinasjon mot forenklinger, mener Slagstad.

– Jeg tror verken vi står overfor en vidundermedisin eller dommedag her, sier han.

The Gene følger genets historie fra det ble «oppdaget» i en klosterhage i 1864 og til i dag. Historien viser stadig at genetikken er langt mer kompleks enn mange først har trodd, mener Slagstad. For eksempel skyldes få sykdommer ett gen, men et komplekst samspill gener imellom og med miljøet.

– En endring ett sted kan gi effekt, men ha en rekke utilsiktede konsekvenser, sier Slagstad.

LES MER: Siv Jensen vil vrake lovhindre for bioteknologi

Etiske problemstillinger

Utviklingen reiser flere etiske problemstillinger, vedgår Slagstad. Disse tas også opp i The Gene.

• Er det greit også å modifisere en pasients kjønnsceller? I motsetning til å endre gener i andre celler får dette konsekvenser også for kommende generasjoner.

• Ønsker vi å vite mer om helseutsiktene våre enn i dag? Ønsker vi å bli et samfunn av «previvors», som Mukherjee skriver, et samfunn der vi lever med «visshet om egen risiko for ennå ikke utviklet sykdom»? Det er «ikke usannsynlig at vi i nær fremtid vil kunne utvikle algoritmer for å forutsi sannsynligheter for sykdom assosiert til forskjellige genkombinasjoner», skriver Slagstad i sin kronikk.

– I fagmiljøet er endring av kjønnsceller ansett som etisk problematisk, sier han, og viser til at vestlige og kinesiske forskningsakademier i fjor anbefalte å sette «klinisk bruk av genmodifiserte kjønnsceller» på vent.

ALF GJØSUND: «Spøkelset i abortdebatten»

– Moralsk uforsvarlig

Filosofiprofessor Bjørn K. Myskja ved NTNU kaller endring av kjønnsceller for «moralsk uforsvarlig»:

– Vi overskuer ikke de langsiktige virkningene. Det er noe spesielt med mennesker som kommer til verden. Vi bør unngå å bestemme deres generelle egenskaper. Det er moralsk høyverdig å ville utrydde vonde, arvelige sykdommer. Men jeg kan vanskelig tenke meg at vi med dagens teknologi vil kunne overskue de langsiktige virkningene, sier han til Vårt Land.

Slagstad er på sin side skeptisk til et samfunn der vi lever med «visshet om egen risiko for ennå ikke utviklet sykdom», slik Mukharjee beskriver det.

Om den enkeltes livsprosjekt går ut på å minimere sjansen for fremtidig sykdom, og man nærmest fra fødselen av får utdelt et slags helsekort med hvordan man bør leve, vil det kunne skape en del helseangst. Samfunnsmedisinere som Per Fugelli har gjort et viktig arbeid for å påpeke dette, sier Slagstad.

Han er «ikke veldig engstelig» for at Norge vil oppleve en skråplanseffekt på feltet.

– Vi har gode institusjoner for å diskutere utviklingen. Bioteknologirådet gikk for eksempel nylig mot såkalt mitokondriedonasjon, sier Slagstad

LES MER: Kristen lege diskriminert på grunn av religion

Modne samfunn

Tilbake på Youngstorget er ikke Stefan Vîlceloui sikker på om alle samfunn har den modenheten som han mener trengs:

– Jeg stoler på de vestlige samfunnene, men er mer redd for land som Kina og Romania der jeg er fra, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter