Nyheter

Nå er det burkaforbud i Danmark

1. august trådte forbudet mot å dekke ansiktet i kraft i Danmark, til sterke protester. Utenriksministeren sier han «blir kvalm» når han ser kvinner bære plagget. – Tvilsomt at politiet prioriterer burkaforbud, sier dansk høgskolelektor.

Bilde 1 av 4

Onsdag kveld møttes hundrevis av demonstranter i Københavns gater for å protestere mot det såkalte tildekkingsforbudet, som trådte i kraft 1. august. Mange av demonstrantene var selv ikledd burka eller nikab. Politiet hadde imidlertid ikke rett til å bøtelegge demonstrantene, fordi loven slår fast at ansiktstildekking er tillatt som et uttrykk for ytringsfrihet under fredelige protester.

– Vi vil sende et signal til myndighetene om at vi ikke vil akseptere diskriminering og en lov som har som mål å ramme en religiøs minoritet, sa 21 år gamle Sabina til britiske The Guardian.

Hun er en av de i underkant 200 muslimske kvinnene som til daglig bruker nikab eller burka i Danmark. De utgjør 0, 1 prosent av alle muslimske kvinner i landet. Til sammen utgjør muslimer 5 prosent av Danmarks befolkning.

Første gang man blir tatt for å bryte tildekkingsforbudet, må man betale 1000 danske kroner i bot. Fjerde gang må man betale 10.000 kr.

LES MER: Frp vil ha burka og nikabforbud i Norge.

Islamlovgivning

Tildekkingsforbudet føyer seg inn i en rekke av lover som primært retter seg mot Danmarks muslimske befolkning. I 2017 vedtok Folketinget en lov som svartelistet hatpredikanter som oppfordrer til vold. I år ble den såkalte «ghetto-loven» vedtatt. Den fastsetter at barn som er født i visse områder må tilbringe minst 25 timer i uken borte fra familien på integreringskurs om danske verdier.

– Dansk Folkeparti har fått flere og flere stemmer de siste årene, og sentrumspartiene prøver å stanse utviklingen med å ta like markante standpunkt i innvandringspolitikken, sier Mogens Mogensen. Han er høgskolelektor i missiologi og interreligiøse relasjoner i Danmark og er tidligere formann for Folkekirkens Mellomkirkelige råd.

Forbudet ble vedtatt av Lars Løkke Rasmussens mindretallsregjering, bestående av Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti, med støtte fra Dansk Folkeparti og Socialdemokratiet.

Den islamkritiske retorikken er merkbar også innad i regjeringen.

– Alle er enige om at burka er et uttrykk for ekstrem kvinneundertrykkelse. Uansett hvor få det dreier seg om, blir jeg kvalm hver gang jeg ser noen gå kledd slik, skrev utenriksminister Anders Samuelsen (Liberal Alliance) på Facebook i fjor høst.

LES MER: KrF og Frp uenige om burka og nikabforbud.

Poengløst

Mogens Mogensen er svært skeptisk til tildekningsforbudet.

– Jeg er ikke tilhenger av burka eller nikab, og ser gjerne at plaggene forbys på institusjoner hvor det er nødvendig, som i utdanningssystemet. Noen steder må man kunne legitimere seg. Men det er noe helt annet å kreve at ansiktet må være synlig når man ferdes i det offentlige rom, i parker eller på gaten, sier han, og mener forbudet er et skritt vekk fra et liberalt samfunn.

– Forbudet innskrenker religionsfriheten. Det kan være legitimt å innskrenke religionsfrihet av sikkerhetsårsaker, men dette forbudet handler ikke om sikkerhet. Burkakledde kvinner utgjør ingen sikkerhetstrussel, sier han.

Mogensen tror heller ikke at burkaforbudet vil hjelpe kvinner som blir tvunget til å bære nikab eller burka.

– Det er allerede forbudt å tvinge noen til å bære plagg de ikke vil gå i. Det finnes også lover for hvor i samfunnet man har plikt til å vise ansiktet, som på buss, i bank eller på skolen. Politikerne burde prioritere å håndheve den lovgivningen i stedet for å komme med et generelt forbud.

Forvirring. Men hva betyr egentlig et nikab- og burkaforbud? Danske aviser har spekulert i om forbudet betyr at man vil bøtelegges for å gå i Halloween-kostyme, eller for å ha på seg et for stort skjerf i vinterkulden. Dansk politi har etterlyst klarere retningslinjer om hvordan forbudet egentlig skal håndheves.

– Jeg tror dansk politi vil være tilbakeholdne med å gripe inn mot tildekkede kvinner. Det har i alle fall vært tilfelle i Frankrike, som vedtok en lignende lov i 2010, sier Mogensen.

Han tror bøtene vil ramme den jevne danske oftere enn den rammer de 200 muslimske nikab- og burkakledde kvinnene hvis politiet følger tildekkingsloven til punkt og prikke.

– Den vil kunne ramme tusenvis av mennesker. Tenk på dem som dekker halve ansiktet sitt med solbriller, eller dem som ikke tar av seg motorsykkelhjelmen når de skal inn på butikken, sier han.

LES MER: Flerre bruker hijab på skolen, mener Jan Bøhler.

Nikabens Zorro

Om en muslimsk kvinne likevel skulle motta en burkamulkt, trenger hun imidlertid ikke å betale den selv. Det skal den fransk-algeriske forretningsmannen, Richad Nekkaz, gjerne kalt «nikabens Zorro», sørge for.

– Jeg vil gjøre alt for å nøytralisere den danske loven. Det betyr at jeg vil betale samtlige bøter som blir idømt i Danmark, sa Nekkaz til Kristeligt Dagblad før loven ble vedtatt.

Nekkaz har betalt rundt 1500 burkabøter utstedt i Frankrike, Nederland og Sveits. I Sveits kan en enkelt bot koste opptil 9200 euro.

Nekkaz' uttalelser fikk Venstres Marcus Knuth til å se rødt. Han mener franskmannen prøver å utarme hele det danske lovsystemet. Statsminister Lars Løkke Rasmussen uttalte at det er «ytterst u-dansk å betale andres bøter».

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter