Nyheter

Myteknuser med forræder-stempel

Den israelske historikeren Ilan Pappe stemples som forræder av mange israelere. Fra sitt eksil i Storbritannia opplever han internasjonal salgssuksess med Israel-kritisk bok.

– Ja, jeg er en pro-palestinsk historiker, og er stolt av det. For meg handler dette om rettferdighet og menneskerettigheter, om å støtte de undertrykte og kolonialiserte, de okkuperte, sier Ilan Pappe, professor ved Exeter University i Storbritannia, bokaktuell med norsk utgave av bestselgeren Ti myter om Israel, som utkom på engelsk i fjor.

I boken peker han ut ti grunnleggende sionistiske beretninger om Israel og hvordan de omstridte landområdene for 70 år siden ble til den jødiske staten, og kaller dem myter basert på forvrengninger og oppspinn.

Sionisme er opprinnelig betegnelsen på det jødiske folkets nasjonale ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel (Eretz Israel).

– Jeg lager ikke sprekkene i den israelske veggen, jeg bare peker på dem. Som historiker mener jeg det er min moralske plikt ikke bare å peke på disse falske mytene, men å sørge for at historien blir hørt, at overgrepene og implikasjonene av handlingene blir beskrevet. Og da blir jeg også en aktivist, erkjenner Pappe.

LES OGSÅ: Ilan Pappe avviser at tostatsløsningen er eneste vei videre for en fredsløsning.

Forlot Israel

63-åringen møter oss på Litteraturhuset i Oslo, der hans nyoversatte bok ligger i stabler i bokhandelen. For drøye ti år siden forlot den israelsk-jødiske forskeren hjemlandet og Universitet i Haifa, der han etter eget utsagn ble uglesett og boikottet etter å ha oppfordret til internasjonal boikott av israelske universiteter og akademia.

– Jeg kan fritt dra til Israel, men jeg er ikke velkommen til å arbeide i israelsk akademia, og ingen i det jødiske samfunnet er interessert i å invitere meg til debatter der. Det er en uformell utestengelse som gjør at jeg har måttet skaffe meg et levebrød og bosette meg utenfor Israel.

– Mange i Israel betrakter deg som en forræder?

– Ja, men takk Gud, ikke alle. Mange i det israelske sivilsamfunnet har samme syn på historien og konflikten. Og blant de 20 prosent i Israel som er palestinere er jeg veldig populær, smiler Pappe.

Palestinsk folk

Blant mytene Pappe vil avlive er at Palestina var et nær folketomt, ufruktbart og nesten udyrket land da sionismen oppstod og europeiske jøder dro dit for å bosette seg fra slutten av 1800-tallet. Ifølge osmanske nedtegnelser bodde det i 1878 drøye 462.000 mennesker i det vi i dag kjenner som Israel/Palestina, hvorav anslagsvis 87 prosent var muslimer, 10 prosent kristne og tre prosent jøder.

Pappe avviser også oppfatningen om at jødene var et folk uten land, og støtter seg blant annet på Shlomo Sands The Invention of the Jewish People. Han beskriver hvordan den kristne verden var pådriver for forestillingen om jødene som en nasjon, som en dag skulle vende tilbake til Det hellige land og inngå i den guddommelige plan for endetiden, de dødes gjenoppstandelse og Messias' gjenkomst.

Men i tillegg til denne religiøse visjonen for å fullbyrde det bibelske løftet om Israel og endetiden, mener Pappe det skjulte seg klassiske, antisemittiske holdninger for å flytte jødene i retning Palestina, og dermed bidra til å kvitte seg med jødene i Europa.

LES OGSÅ: – Snart ikke plass igjen til oss palestinere

Kristen kolonisering

– Sionismen var et kristent koloniseringsprosjekt før det ble et jødisk, støttet opp av vestlig imperialisme for å kontrollere regionen, sier Pappe, som utgav sin siste bok 100 år etter Balfour-erklæringen med den britiske utenriksministerens avgjørende erklæring om at hans regjering støttet etableringen av et nasjonalt hjem for jøder i Palestina.

Da en delegasjon for den tidlige sionistbevegelsen ble sendt til Palestina rapporterte de tilbake: «Bruden er vakker, men gift med en annen mann». Men selv om området var befolket, var det en utstrakt holdning blant de jødiske bosetterne at de innfødte palestinerne hadde lagt beslag på deres rettmessige hjemland.

– Jeg kaller dette bosetter-kolonialisme. Det store problemet med det nye «hjemlandet» inntrengerne gjør hevd på gjennom en moralsk og guddommelig rett, er at det allerede er bebodd av andre mennesker. Disse må derfor fjernes og dehumaniseres. Vi kjenner det fra Amerika, der hele nasjoner og samfunn av urinnvånere ble utryddet av koloniserende bosettere, en tilsvarende skjebne som rammet aboriginere i Australia og delvis maoriene i New Zealand, sier Pappe, som også drar paralleller til det hvite apartheidstyret i Sør-Afrika.

Ikke frivillig

Pappe tilbakeviser forestillinger om at palestinerne frivillig forlot sitt hjemland i 1948, og at de ble flyktninger fordi deres egne ledere og andre araberledere ba dem forlate Palestina før arabiske styrker invaderte for å sparke jødene ut.

Han kaller det i stedet en planlagt etnisk rensing, slik han gjorde i boken The Ethnic Cleansing of Palestine. Pappe peker på den såkalte plan D fra mars 1948 som åpnet for en forflytning av palestinerne som skulle sikre demografisk dominans for jødene i den framtidige staten, og han viser til at Israels landsfader David Ben-Gurion allerede i 1938 sa at «jeg stemmer for tvangsflytting, jeg ser ingenting uetisk ved den».

– De israelske handlingene på den palestinske landsbygden i 1948 må karakteriseres som krigsforbrytelser og endog forbrytelser mot menneskeheten. For å løse konflikten er det helt grunnleggende å erkjenne hvordan Israel har gått fram for å forvandle en etnisk blandet region til en homogen region med jødisk dominans, sier Ilan Pappe.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter