Klima

Muslimsk miljødugnad

I Indonesia samarbeider muslimske organisasjoner med regjeringen for å bekjempe plastforurensning. I Norge kjempes en «Grønn Jihad». – Religionen har noen store linjer og myter som miljøorganisasjoner mangler, mener professor.

Indonesia har et gigantisk søppelproblem. Nå har regjeringen inngått samarbeid med to av de største muslimske organisasjonene for å minimere plastbruken, ifølge The Guardian. I tillegg jobber landets øverste muslimske paraplyorgan, Ulamarådet, sammen med Greenpeace på en ny kampanje: #PantangPlastik, eller anti-plast. Bakgrunnen er verdens miljødag 5. juni, samt islams hellige måned, Ramadan.

Indonesia har ikke et offentlig resirkuleringssystem, og ifølge landets miljøminister havner minst 80 prosent av landets plastavfall i havet. Nå har regjeringen satt seg som mål å redusere plastforsøplingen med 70 prosent de neste sju årene.

Alle trengs

Assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Einar Tjelle, mener at trossamfunn kan spille en avgjørende rolle i klimasaken.

– Men vi kan ikke ta kampen alene. Myndigheter, næringslivet, fagforeninger: Alle trengs i en så kompleks sak, sier han.

I tillegg har religiøse samfunn andre perspektiver og andre nettverk, mener Tjelle. Dermed tror han at de kan nå andre grupper mennesker.

– Vi ser også et økende samarbeid mellom ulike religioner, som virkelig har skutt i været de siste ti årene. Pave Frans og den katolske kirken skal ha ære for å mobilisere andre religioner i denne saken, for eksempel.

LES OGSÅ: Vestens menneskesyn er en miljøutfordring

Global trend

De muslimske organisasjonene i Indonesia føyer seg inn i en rekke religiøse aktører som ser det som sin oppgave å minske belastningen på jordkloden.

Også i mange afrikanske land er religiøse ledere og organisasjoner aktive i forskjellige miljøsaker. Zanzibar har de siste årene fått et økende problem med overfiske og oljeutvinning. Da regjeringen ikke iverksatte noen tiltak, appellerte noen av innbyggerne heller til den religiøse tankegangen hos befolkningen, skriver The Atlantic. Koranen ble brukt i argumentasjon for bevaring av mangfoldet i havet. Mens ord som «bærekraft» kan gi assosiasjoner til en vestlig kulturimperialisme, spiller koranvers på kjente, lokale strenger.

– Når ut til andre

I de muslimske miljøene i Norge er det mer enkeltpersoner enn organisasjoner som engasjerer seg, tror Shoaib Sultan, politiker for Miljøpartiet De Grønne og tidligere leder av Islamsk Råd. Han mener religiøse organisasjoner og trossamfunn kan nå ut til andre typer mennesker enn de miljøorganisasjonene når.

– Jeg vil jo helst ha så mange som mulig engasjerte i saken. Jo bredere nedslagsfelt, jo bedre, sier Sultan.

Likevel peker han på flere grunner til at islamske organisasjoner i Norge ikke engasjerer seg like sterkt i klima- og miljøsaken som i en del andre land.

– For det første står ikke miljøsaken øverst på agendaen for mange norske muslimer. Når man står i mye annet, blir det naturligvis nedprioritert. For det andre er vi heldige som ikke er berørte av klimaendringene på samme måte som mange fattige land. Vi blir ikke tvunget til å ta opp kampen, sier Sultan.

– Er klimakampen viktig i islam?

– Jeg mener det, men ikke alle er enige. Men jeg tror en større forståelse for andre lands situasjoner kan få oss til å se sammenhenger og forstå alvoret.

LES OGSÅ: -Demokratiet sinker klimakampen

Religiøse verdensbilder

Professor og teolog Marion Grau tror det er lett å føle seg handlingslammet i møte med så store og komplekse problemer. Hun bruker den siste tidens plastengasjement som eksempel.

– Plast er noe konkret, noe vi kan se, gripe, føle. Folk i byer, som vanligvis føler klimaendringene mindre på kroppen, ser også alt plastsøppelet. Det er mye psykologi inne i bildet. Vi trenger noe konkret å gripe fatt i: Da engasjerer vi oss.

Grau trekker frem en side hun mener politiske partier eller organisasjoner mangler:

– Religionen har noen store linjer, fortellinger og myter som kan hjelpe oss å forstå på en annen måte enn miljøorganisasjoner. De kan gi oss et større perspektiv.

Likevel tror hun det er et godt stykke fra en religiøs leders standpunkt til å ha faktisk påvirkningskraft.

– Den norske kirke, for eksempel, har jo alltid vært på den rette siden av saken og støttet klimakampen. Men man kan liksom ikke omtale for konkrete politiske saker, og da blir det ofte veldig generelt. Da blir det jo et spørsmål om hvor mye som egentlig når menigheten og får innflytelse.

Grønn jihad

Sultan håper flere religiøse organisasjoner vil ta opp klimakampen. Som eksempel nevner han Grønn jihad, et norsk, tverreligiøst miljøinitiativ startet av imamen Ibrahim Saidy. Selv om ordet «jihad» for mange har negative konnotasjoner, betyr det egentlig bare «å streve» eller «å gjøre sitt ytterste», skreiv Saidy i et leserinnlegg Dagsavisen i 2016. Han har presentert Grønn jihad på klimatoppmøtet i Paris og blitt intervjuet av amerikanske FOX News.

Og å streve for et bedre miljø, det bør man, mener Sultan.

– Som religiøs tenker jeg at man bør engasjere seg i dette. Vi snakker om et forvalteransvar av kloden. Da må man ta det ansvaret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima