Nyheter

Muslimhets havner i retten

Hun er tiltalt for å ha slått, og kalt en kvinne «drittmuslim». Hatefulle ytringer og diskriminering havner stadig oftere i norske rettssaler.

– Topp-politikerne er hovedansvarlige for at stigmatiserende holdninger sprer seg, sier Akhenaton de Leon i Organisasjon mot offentlig diskriminering.

I dag står en kvinne under tiltale i Oslo tingrett for å ha kalt en kvinne «jævla IS-kriger» og «drittmuslim». Tiltalen er basert på Straffelovens paragraf 185: – for offentlig å ha satt frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Vedkommende er også tiltalt for vold, i det hun skal ha slått fornærmede flere ganger i skulderen.

Hijab-saken

Forrige uke ble frisør Merete Hodne dømt til å betale en bot på kr. 10.000 for å ha nektet en hijab-kledd kvinne å komme inn i salongen. Hun skal også ha sagt at jeg vil ikke «ta på sånne som deg». Hodne har anket dommen fra Jæren tingrett.

Advokat Jens-Ove Hagen forsvarer kvinnen som står tiltalt i Oslo tingrett i dag.

– Hun vil forklare seg, og vil ikke erkjenne straffeskyld i noen av tiltalepunktene, vi vil gå for frifinnelse, sier Hagen.

I tillegg til tiltalte, vil to andre vitner forklare seg i saken.

LES MER: Hijab-dom viktig for de som bærer kors

Kunnskapsløst

Akhenaton de Leon i OMOD er bekymret for det økende mandatet mange påberoper seg i forhold til å ytre seg grovt om andre mennesker.

– Det er kunnskapsløst og stigmatiserende. Vi ser et politisk klima over hele verden, med stadig mer ekstreme holdninger. Når politikere på toppnivå kommer med stigmatiserende ytringer om for eksempel islam, legitimerer de bruken av slike ytringer – og den sterke ordbruken blir gjentatt av mange andre mennesker. Det ser vi i et økende antall slike saker som kommer opp for retten, sier han.

– I fjor ble en afrikansk-norsk jente spyttet på fordi hun gikk i bunad. Vi ser et økende antall rasistiske og fordomsfulle ytringer i det offentlige rom, i arbeidsmarkedet og i forbindelse med nektet adgang til utesteder.

Han mener det er et behov for at ledende politikere rydder opp i egne rekker.

– Og det gjelder ikke bare på høyresiden. Politikere fra mange hold spiller på disse holdningene og går ut mot islam og innvandring, for å oppnå politisk gevinst og skaffe seg velgere. Det er dessverre lett å selge slike holdninger, og det gjør mer ondt enn godt for det norske samfunnet. Debatten rundt disse temaene er blitt vulgær. Politikerne er de som kan rydde opp i dette, de har mulighet til å legge føringer som kunne gjort debatten fruktbar. Vi må pense debatten over på faktakunnskap, og ikke basere den på fordommer og uvitenhet, sier de Leon.

Han ser på politiets innsats som positiv.

– Politiet har økt innsatsen mot hatefulle ytringer og diskriminering. Men de slår ned på symptomene, det er enda viktigere å jobbe forebyggende mot slike holdninger, og der har politikerne en nøkkelrolle, sier Akhenaton de Leon.

LES MER: Anker hijab-dommen

Økning

Advokat Njål Høstmælingen er direktør ved International Law and Policy Institute og har jobbet mye med menneskerettigheter.

– Vi ser en klar økning i saker som omhandler hatefulle ytringer og diskriminering. Straffeloven er nylig blitt endret slik at blasfemi og ærekrenkelse ikke lenger er straffbart, mens lovgiver ønsker en lav terskel for hatefulle ytringer og diskriminering. Dette er ønsket fra både politisk hold og påtalemyndighet, sier Høstmælingen.

Han påpeker en vanskelig balansegang mellom religionskritikk og ytringer som faller inn under straffeloven.

– I karikaturstriden kan man hevde at det ikke forelå trusler eller hån, men at det var humor eller samfunnskritikk. Likefullt kan mennesker hevde at de blir mobbet på grunn av det. Grensen mellom plausibel religionskritikk og straffbar hets og diskriminering er vanskelig å trekke, sier Høstmælingen.

LES MER: Politikk og religion kan ikke holdes atskilt

Rettsstat

Ytringsfrihetsjurist Anine Kierulf er usikker på om antallet slike saker har økt, og om terskelen for domfellelse har endret seg.

– Jeg har etterlyst statistikk på området, det er viktig å få på bordet når fokuset på reaksjonene mot hatefulle ytringer øker – gjennom blant annet regjeringens egen kampanje. Vi trenger informasjon, vår rettsstat er avhengig av at forbud håndheves – som dommen i Jæren tingrett i hijab-saken. Det går også et viktig skille mellom det å ytre seg hatefullt – og om ytringen oppfordrer til handling. Her har Høyesterett vært så lite presise i sine formuleringer, at det etterlater tvil, sier Kierulf.

Hun savner også retningslinjer fra lovgiverne.

– Det finnes ikke prinsipielle føringer for de to rettighetene vi her snakker om: vernet mot hatefulle ytringer og selve ytringsfriheten. Manglende kriterier for disse avveiingene, er et problem for domstolene, sier Anine Kierulf.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter