Nyheter

Muslimer bakerst i asylkøen

Hvis Europas befolkning fikk bestemme, ville­ ikke-muslimske asylsøkere med gode jobbmuligheter gått foran i køen. Høyresiden er mest anti-muslimsk.

Resultatet kommer fram i en stor studie der 18.000 velgere i 15 europeiske­ land er bedt om å evaluere hypotetiske asylsøknader med tilfeldige variasjoner ut fra ni ulike kriterier.

Svarene viser at det ikke bare er beskyttelsesbehov som er avgjørende for folk flest. De rangerer i tillegg asylbehovet ut fra kriterier som alder, tro og jobbmuligheter. Norge er blant de 15 landene som er med i studien.

LES MER: Kvinne tiltalt for å ha kalt en annen for «drittmuslim»

Kristen lege

Hvis befolkningen i Europa fikk bestemme, har asylsøkere klart størst sjanse til «ja» på sine søknader dersom de:

• Har utdannelse og yrker med gode jobbmuligheter, som for eksempel­ lege eller regnskapsfører.

• Har reelle asylgrunner som politisk­ eller religiøs forfølgelse­, og ikke økonomiske grunner.

• Er kristne eller agnostikere, og ikke muslimer.

• Behersker språket i landet de kommer til.

• Er yngre snarere enn eldre.

Under ellers like vilkår, har en kristen asylsøker 11 prosent større­ sjanse til å få innvilget asyl av folk flest enn en muslim­. «Straffen» for å være muslim sammenlignet med en kristen eller agnostiker, er sterkere enn ulempen for en arbeidsledig asylsøker sammenlignet­ med en lærer­.

– Resultatene våre viser at ikke alle flyktninger er likeverdige i øynene til den europeiske offentligheten, fastslår Dominik Hangartner ved Universitetet i Zurich og London School of Economics, en av tre forskere bak studien.

Han peker på relativt betydelige forskjeller ikke minst ut fra religiøs bakgrunn, der velgerne­ er gjennomgående klart mer skeptiske til muslimske asyl-
søkere enn andre:

– Ettersom kristne asylsøkere­ blir foretrukket bare så vidt framfor agnostiske asylsøkere­, så reflekterer resultatene en sterk anti-muslimsk skjevhet snarere enn en pro-kristen holdning, svarer Hangartner via mail.

LES MER: Religionens plass i samfunnet er ikke så ukontroversiell som vi har vent oss til å tro

Skeptisk høyreside

Studien viser klart sterkest anti-muslimske holdninger blant velgere til høyre i det politiske landskapet:

• På høyresiden er det en anti-muslimsk skjevhet på 14 prosent.

• På venstresiden er den anti-muslimske skjevheten bare halvparten så sterk (7 prosent).

• Velgere på venstresiden er klart mer tilbøyelig enn høyrevelgere til å avvise asylsøkere som oppgir økonomiske fluktgrunner.

• Det er ingen store forskjeller i anti-muslimske holdninger ut fra respondentenes evne til medfølelse.

– Den sterke preferansen for høyt kvalifiserte, kristne asylsøkere som kan snakke språket i vertslandet stiller store utfordringer for politikere som har som mål å akseptere og integrere flyktninger, påpeker Hangartner.

LES MER: Hun ventet i fire år. Nå ahr endelig mannen og de åtte barna kommet til Norge

Halvparten innvilges

Studien­ viser at dersom innbyggerne skulle avgjøre asylsøknadene­, så ville omtrent halvparten fått opphold. Dette er litt over landenes­ gjennomsnittlige innvilgelsesrate på 45 prosent.

Det er langt fra bare uvedkommende kriterier som tro, alder og jobbmuligheter som avgjør. Humanitære hensyn og beskyttelsesbehov veier tyngst også for folk flest, slik det skal gjøre ifølge­ FNs flyktningkonvensjon som alle landene har sluttet seg til.

Sårbare asylsøkere som eksempelvis­ er blitt forfulgt av politiske, etniske eller religiøse grunner, er blitt torturert eller lider­ av posttraumatisk stress, har klart større sjanse enn andre­ til å bli innvilget asyl av den jevne europeer.

– I studien finner vi en felles­ humanitær bekymring i den europeiske­ offentligheten. Hvis politikernes mål er å minske de sosiale spenningene og skape­ større folkelig forståelse for flyktningkrisen, så lønner det seg å understreke både asylsøkernes reelle behov og sårbarhet, og de økonomiske bidrag de kan tilføre vertssamfunnet, påpeker forsker Dominik Hangartner.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter