Moskeene klarer seg ikke uten staten

– Den offentlige støtten utgjør den største delen av budsjettet vårt, og hvis den faller bort vil vi slite veldig, sier forstander for Rabita-moskeen (Det islamske forbund), Basim Ghozlan.

Moskeen har om lag 3.200 medlemmer. Det offentlige tilskuddet for hvert medlem er om lag 1.000 kroner. Det gir en inntekt på over 3 millioner kroner fra stat og kommune. Bare 10-15 prosent av driften er finansiert av medlemmene, anslår Basim Ghozlan.

Kjøp av bygninger er holdt utenfor driftbudsjettet.

– Da har vi satset mer på innsamling. Og det viser at når vi legger det sterkt innover medlemmene, så er det mange som gir penger, sier han.

Tidligere i uken ble det kjent at Fremskrittspartiets program­komité har tatt til orde for å kutte­ all støtte til tros- og livssynssamfunn.

150 millioner fra stat og kommune

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de ­islamske trossamfunnene som får ­offentlig tilskudd hadde en medlemsvekst på over 5 prosent fra 2015–2016. Til sammen har de 148.000 medlemmer, noe som utløser om lag 150 millioner kroner i offentlig støtte.

Rabita-moskeen er ikke utypisk for de muslimske forsamlingene når det kommer til avhengighet av de offentlige trosmidlene, mener Ghozlan.

– Det er selvfølgelig variasjoner etter hvor mange medlemmer man har og hvilket aktivitetsnivå man har, sier Ghozlan, som tidligere var nestleder for Islamsk Råd Norge.

Han forteller at i land der det ikke er offentlige støtteordninger, får moskeene gjerne inntekter fra utenlandske givere.

– Gir av sin tid

Senaid Kobilica, sjefs­imam for Det islamske Felles­skap Bosnia-Hercegovina, Norges største moské med over 9.000 medlemmer, melder om en tilsvarende andel offentlig støtte som Rabita-moskeen.

– Mellom 10-15 prosent kommer fra medlemmene. Resten står det offentlige for, sier han.

Han påpeker at selv om medlemmene ikke bidrar med mye i direkte økonomiske bidrag, er de rause med tiden sin.

– Det frivillige engasjementet er høyt, og vi har et stort frivillig arbeid som sparer oss for mye penger, sier han.

LES OGSÅ: Da kirken forlot staten, ble han igjen

Omvendt for frimenighetene

For kristne fri­menigheter er forholdet mellom innsamlede midler og offentlig støtte snudd på hodet, sammenliknet med de islamske forsamlingene. En undersøkelse gjort av Norges Kristne Råd, viser at det offentlige tilskuddet utgjorde mellom medlemsorganisasjoner, varierte det mellom 5 og 20 prosent.

Et eksempel er pinsemenigheten Filadelfia Askim. Der ­bidrar det offentlige med litt over 10 prosent av budsjettet.

– Vi er selvsagt takknemlige for det vi får fra det offentlige, men ønsker ikke å være avhengige av det. Vi ønsker å være mest mulig selvfinansiert. Det skaper et helt annet engasjement hos medlemmene som tar i et tak der det trengs, både med arbeid og kroner, fortalte hovedpastor Ole Sletten til Vårt Land før jul.

Gir tiende til moskeen

En muslimsk forsamling, som ligner mer på de kristne menighetene når det gjelder medlemsbidrag, er ahmadiyya-muslimene.

– Tilskuddet utgjør mellom 15-20 prosent av vårt totale budsjett og dekker kun driften av moskébygningen. Resten samles inn blant medlemmene våre, forteller Mahmood Ahmad, presse­kontakt for Ahmadiyya Muslim Jama’at Norge som har sin hovedmoské på Furuset i Oslo.

Det internasjonale trossamfunnet har et regelverk om at medlemmene skal betale mellom en 16-del og en tidel av inntekten.

– Systemet er basert på tillit. Det er ingen tvang, og vi sjekker ikke inntektene. Det er et forhold mellom deg og din skaper hvor mye du gir, sier Ahmad.

LES OGSÅ: Kulturministeren vil ikke frata trosstøtte i likestillingens navn