– Jeg tror kristen bioetikk har sine sterkeste kort i spørsmålet om dødshjelp, sier Morten Magelssen, lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Dette i motsetning til den andre ytterkanten av livet – i spørsmålet om NIPT-prøver og fosterdiagnostikk – der «motnarrativet» om individualisme, økte valgmuligheter og stigende melodier gjør det vanskeligere å kommunisere det kristne menneskesynet om å være utlevert og utsatt. På dødsleiet lar disse sidene ved tilværelsen seg vanskeligere underslå.

– Jeg tenker at kristen etikk er på sitt beste og kommuniserer best når den får stå i et riktig teologisk verdensbilde, og ikke bare blir en serie løsrevne forbud. Det kan også en apologetisk effekt, sier Magelssen.

– Når den som lytter opplever at den kristne etikken snakker sant om livet og det å være menneske.

– Hva er det strategiske svaret på dette? Å sette inn kreftene sent i livet, der den kristne etikken resonner best? Eller å tale tidsånden imot?

– Jeg er glad i å kjempe imot tidsånden. Jeg tenker at det er meningsfylt uansett, uavhengig av hva slags strategiske seiere eller tap det måtte resultere i. Med fare for å bli for høystemt: Den amerikanske filosofen Alvin Plantinga sier at en kristen tenkers fremste rolle er å være til nytte for andre kristne i samfunnet. For på den måte å bidra til å forstå stridsspørsmål og for å vise frem den etiske tradisjonen vi står i.

I ukas podkast snakker Morten Magelssen med Nyhus & Dokka om bioetikk, eutanasi og hvorvidt Den norske kirke burde hatt litt mer offisiell lære:

LES OGSÅ: «Nyhus & Dokka» møter Erik Lunde