– Minner om et kupp

– Det er et sjokk og litt av en historisk ironi at akkurat Polen av de gamle østblokklandene skal bevege seg i antidemokratisk retning, sier Nina Witoszek.

Best i klassen

Det er lenge siden forskningslederen ved Universitetet i Oslo flyktet fra det kommunistiske regimet. Og det er lenge siden 1989 da Solidaritetsbevegelsen med Lech Walesa i spissen forhandlet fram en demokratisk overgang.

Polen har vært ansett som best i klassen blant de gamle østblokklandene. Et stabilt demokrati med en økonomi som vokste gjennom den økonomiske krisen i EU, forteller Witoszek.

Likevel har titusener tatt til gatene den siste måneden for å kjempe for demokratiet. Hva har skjedd?

LES OGSÅ: Polske nynazister etablerer seg i Norge

Strammer grepet

25. oktober kapret Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) 38 prosent av stemmene og rent flertall i begge kamrene i nasjonalforsamlingen. Fra før av hadde de vunnet presidentembetet.

12. desember, en drøy måned etter at regjeringen tiltrådte, mente litt over halvparten av befolkningen at demokratiet var truet. Det viser en meningsmåling gjort av den polske rikskringkastningen, ifølge Reuters.

Den nye regjeringen strammer grepet om institusjonene, skriver Politico-redaktør Jan Cienski:

• Ledelsen i statskontrollerte selskaper, militæret og byråkratiet skiftes ut.

• Regjeringen ønsker et fastere grep om pressen. Kritikere er bekymret for hva en planlagt «anti-terrorlov» vil bety for ytringsfriheten.

• Ny lovgivning struper grunnlovsdomstolens evne til å holde politikerne i øret.

LES OGSÅ: Vil lære alle om jiddisk kultur

– Kupp

Det er særlig det mange oppfatter som en knebling av grunnlovsdomstolen som «har skapt en hjemlig protestbevegelse og økt internasjonal bekymring», som Cienski skriver.

Marin Schulz, president i EU-parlamentet, sier PiS handlinger har «karaktertrekkene til et kupp», ifølge The Guardian. 19. januar skal EU-paralementet disktuere den politiske situasjonen i Polen.

En politisk uavhengig protestbevegelse ved navn KOD har vokst fram. Komiteen for demokratiets forsvar samlet titusener i landsdekkende massedemonstrasjoner 22. desember.

I en demonstrasjon tidligere i måneden lød slagordene «Vi vil ha grunnloven, ikke en revolusjon» og «Dette er Warsawa, ikke Budapest», ifølge Reuters. I Budapest bruker Viktor Orbáns regjering harde midler mot presse og minoriteter

LES OGSÅ: Seks grunner til fiendskapet mellom Iran og Saudi-Arabia

Demonstrasjon utenfor grunnlovsdomstolen 12. desember i fjor.

Hastevedtak i julen

Nettopp 22. desember banket underhuset gjennom den nye lovgivningen som demonstrantene protesterte mot. Senatet ga sin velsignelse på julaften og president Andrzei Duda underskrev 28. desember.

Dette er endringene som ble banket gjennom:

• Grunnlovsdomstolen må nå ha to tredels flertall for å avvise lovgivning som grunnlovstridig. Det vil si ti av femten dommere.

• Flere dommere må være til stede ved høringer.

• Presidenten og justisministeren kan anlegge disiplinærsaker mot grunnlovsdommere.

Grunnlovsdomstolen vil heller ikke få behandle nye saker før eldre er unnagjort. Etterslepet er alt stort, opplyser professor Jakub M. Godzimirski ved NUPI.

– Veldig mange frykter at disse reformene er ment å lamme grunnlovsdomstolen, sier han.

LES OGSÅ: Øst-Europa står sammen mot flyktningstrømmen

Den nye lovgivningen om grunnlovsdomstolen debatteres i nasjonalforsamlingen 22. desember.

Tunge reformer

«Dagens grunnlovsdomstol er en bastion for alt som er galt med Polen. Alle våre trekk vil vilkårlig kunne bli underminert av den», sa PiS-leder Jaroslaw Kaczyński til kringkasteren Republika mot slutten av fjoråret.

Grunnlovsdomstolen kan bli avgjørende for om regjeringen får gjennomført tunge reformer som å overhale pensjonssystemet og begrense utenlandsk eierskap i banker.

Egentlig ønsker PiS å skifte ut grunnloven fra 1997, mener Godzimirski.

– Det har det ikke nok stemmer til, så partiet forsøker seg på en slags grunnlovsreform uten å forandre selve grunnloven, sier professoren.

Bakteppet er at «krefter i partiet» og blant kjernevelgerne mener «Polen nærmest har vært okkupert av onde krefter», forklarer han.

Disse mener det ble gjort uformelle avtaler mellom Solidaritets representanter og det gamle regimets menn i 1989. De uformelle nettverkene lever videre og gir seg utslag i økonomisk og politisk skjevfordeling, ifølge dem.

PiS og dets støttespillere satser derfor på å bli kvitt det gamle systemet og bygge noe nytt - noe som blir fremstilt som en universalløsning på landets problemer.

LES OGSÅ: «Mottakelsen i Norge er det syriske Firas husker best fra flukten»

Verdikonservativt

Godzimirski beskriver PiS som EU-skeptisk og svært verdikonservativt, men med vekt på omfordeling, noe som appellerte til mange som sliter med dårlig økonomi.

Samtidig mener PiS kjernevelgere at konservative, polske verdier er under sterkt press fra liberale, ofte utenlandske krefter. Grunnlovsdomstolen og media representerer i deres øyne slike liberalere, ifølge Godzimirski.

Han minner om at de som stemte PiS maksimalt utgjør 20 prosent av de stemmeberettigede. Bare litt over halvparten av velgerne stemte i høst. Dette gjør at mange mener at partiet ikke har så sterkt mandat til å gjennomføre så dype reformer som de har satset på, mener Godzimirski.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Statsminister Beata Szydlo og PiS-leder Jaroslaw Kaczynski under debatten i nasjonalforsamlingen 22. desember.

– Ikke demokratiets død

Verken Godzimirski eller Witoszek tror dette varsler demokratiets undergang, slik flere polske opposisjonspolitikere har ymtet om de siste månedene.

– PiS preges nok av en iver om dagen. Men vil møte virkeligheten, måtte forholde seg til den europeiske rammen. De er ikke politiske idioter, men har til dels omstridte overbevisninger. Jeg regner med at de besinner seg og prøver å dempe konfliktnivået, sier Godzimirski.

Nina Witoszek har på sin side mer tro på mobiliseringen hun ser i sivilsamfunnet:

– Folk engasjerer seg for at Polen ikke skal gjøre Ungarns feil. Polakker har god trening i motstand og protester, humrer hun, og viser til at PiS har mistet makten før på grunn av «autoritær politikk og vanstyre».

LES OGSÅ: Det finnes ikke priser nok for alle de gode menneskene. Heldigvis.

Mange årsaker

– Mange sier at PiS har lurt folk til å tro at de er et annet parti enn de egentlig er, sier Godzimirski.

Slik forklarer han hvordan partiet kunne oppnå rent flertall ved valget i oktober:

• PiS fremstilte seg som et er mer moderat parti i valgkampen.

• En avlyttingsskandale rammet den sittende regjeringen.

• PiS lovet blant annet pengestøtte til barnefamilier og å beholde dagens pensjonsalder. Det var økonomiske insentiver.

• Kun 51 prosent stemte. Nær 20 prosent av dem stemte på protestpartier. Venstresiden havnet under sperregrensen.

LES OGSÅ: Slåss om rettighetene til Anne Franks dagbok

Usynlig fattigdom

Nina Witoszek mener på sin side at den forrige regjeringen bestående av det markedsorienterte og liberale Borgerlig plattform og bondepartiet Polsk folkeparti bidro til sitt eget nederlag:

– De viste liten ydmykhet overfor vanlige folks problemer. Den usynlige fattigdommen har økt de siste fem årene. Mange unge stemte derfor på PiS. De sliter med å finne jobb og mange bor hjemme med foreldre.

PiS legger sterk vekt på konservative, kristne verdier, ifølge Witoszek.

– De ekskluderte og marginaliserte gruppene tyr til religion, katolisisme, som trøst

Men mange religiøst likegyldige unge stemte på partiet uansett, fordi de ønsket endring, et sterkere Polen som var lover av PIS, og mindre tråking på vanlige folk mener Witoszek.

– Partiet bruker for eksempel Radio Maria som talerør. Stasjonen er veldig populær blant lavere klasser og fattige, og er et slags katolsk, nasjonalistisk og fremmedfiendtlig medium, sier hun.

LES OGSÅ: – Vi føler oss fryktelig alene

Krisesituasjoner

PiS har bevisst spilt på koblingen nasjonalisme og religion, hevder Witoszek.

– Den gamle regjeringen har forsøkt å være europeisk og forholdsvis sekulær. Den nye forsøker å ty til religion. I krisesituasjoner antar den katolske kirkens sikre tro og dogmer større betydning enn i situasjoner hvor polakker ikke føler seg truet, sier hun.

Det er fire krefter som truer Polen i mange PiS-velgernes øyne, ifølge Witoszek:

• Økonomisk krise.

• Europeiske løsninger som ofte er diktert utenfra, og ikke fra nasjonale aktører. Det er også en litt antitysk stemning. Noen mener tyskerne har for mye makt i Europa.

• Russland og putinisme. Putins invasjon av Ukraina har fyrt opp under gamle paranoiar.

• Flyktningkrisen skaper usikkerhet i et land med en ustabil historie og en sterk katolsk identitet.

– Folk blir rett og slett redde, sier Witoszek. Polakkene har et ordtak: Jak trwoga to do boga, som kan løst oversettes til: «Når verden er trolsk blir man katolsk».

LES OGSÅ: Å hoppe etter Ruccola. Eller?

– Nasjonalisme ikke avgjørende

Jakub M. Godzimirski legger derimot mindre vekt på religionens betydning for at PiS fikk rent flertall. Ei heller nasjonalisme var avgjørende mener han.

– Man kan få inntrykk av en nasjonalistisk oppvåkning i Polen, men jeg tror ikke det er et stort problem.

Han peker på at Polen er et homogent samfunn, der bare 0,3 prosent er født i utlandet. Med krigen forsvant det etniske mangfoldet i byene. I mellomkrigstiden var det spenninger mellom den jødiske befolkningen og resten av polakkene. Særlig den eldre generasjonen preges nok av det, tror han.

– Veldig mange er skeptiske til å ta imot flyktninger fra Midtøsten. En del politiske krefter valgte å slå mynt på det, ikke ulikt i Norge. Men det spilte ikke noen stor rolle i valget, sier han.