I januar 2015 ble Frankrike rystet av flere påfølgende terror- angrep som i alt kostet 17 menneskeliv, blant annet mot Charlie Hebdo-redaksjonen.
Et av angrepene var rettet mot et jødisk kosher-supermarked i det østlige Paris, der den muslimske gjerningsmannen drepte fire mennesker. Det målrettede angrepet skapte frykt blant franske jøder, i et land der omfanget av antisemittiske handlinger har økt de siste årene.
Klar nedgang
Nå viser statistikken for første halvår positive tegn. Antisemittiske hendelser har hatt en nedgang på 64 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Franske myndigheter melder at den klare nedgangen startet i fjor sommer, og har fortsatt siden.
Det ble registrert over 800 antisemittiske hendelser i Frankrike i fjor. Ifølge Gilles Clavreul som har myndighetsansvar for kampen mot rasisme og antisemittisme, er det håp om at man kan komme ned mot 400 antisemittiske tilfeller i år.
Sikkerhetsstyrker
Clavreul peker på utplasseringen av 12.000 soldater i jødiske nabolag og ved jødiske institusjoner etter terroren i januar 2015, som hovedforklaring på nedgangen:
– Sikkerhetstiltakene som er kommet plass rundt synagoger og jødiske skoler har hatt en avskrekkende effekt.
I forrige uke arrangerte FN sitt andre høynivåmøte om global antisemittisme, for å diskutere hva som kan settes inn av tiltak for å begrense antisemittisme. I en videobeskjed understreket FNs generalsekretær Ban Ki-moon at diskriminering av én gruppe ofte blir fulgt av diskriminering av andre.
LES OGSÅ: Ban Ki-moon langer ut mot Israel - og sier dette om palestinerne
Andre grupper
USAs FN-ambassadør Samantha Powers fulgte opp Ki-moons påpekning:
– Gang på gang gjennom historien har vi sett at når jødenes menneskerettigheter er blitt brutt, så er rettighetene til andre grupper ikke langt etter. De som angriper jøder, angriper ofte også andre grupper som muslimer, immigranter og flyktninger.
Hennes innlegg har møtt reaksjoner. Morton A. Klein, leder i Sionistorganisasjonen i Amerika (ZOA), reagerer på at den amerikanske FN-ambassadøren ikke med et ord nevnte at en stor andel antisemittiske angrep blir utført av muslimer.
Omskjæring
Heiner Bielefeldt, FNs spesialrapportør for religions- og trosfrihet, sier til Vårt Land at han er bekymret for den tidvis skarpe kritikken som er reist mot retten til omskjæring, et kirurgisk inngrep som ifølge jødisk tradisjon oftest blir utført på guttebarn på den åttende dagen etter fødselen.
– Jeg ble sjokkert over aggresjonen i diskusjonen i mitt hjemland Tyskland da en domstol i Köln i 2012 stemplet omskjæring av gutter som grov legemsbeskadigelse. Jødiske foreldre opplevde etter den opphetede debatten at venner i Israel lurte på hvordan de kunne leve i Tyskland, 70 år etter holocaust.
Debatten opprørte både jøder og muslimer. Statsminister Angela Merkel kom på banen og mente Tyskland ville gjøre seg til latter for hele verden hvis de innførte forbud. Det endte med vedtak i Forbundsdagen som tillater fortsatt omskjæring.
LES OGSÅ: Listhaug vil ikke ha nikab-forbud i Norge
Dansk debatt
Tilsvarende betent debatt har Bielefeldt registrert i Danmark, der jødene har følt seg veldig hjemme og fikk bedre støtte under 2. verdenskrig enn i andre europeiske land.
– Likevel fikk jeg under et besøk der tidligere i år høre at man nå føler en økende grad av fremmedgjøring. Også der har det vært en aggressiv tone med snakk om barbariske metoder i debatten om omskjæring, sier Bielefeldt.
Han mener det er urovekkende liten forståelse for den grunnleggende identitetsskapende betydningen slike ritualer har for mange.
LES OGSÅ: Slik påvirker terroren oss - selv om den er langt unna