Nyheter

Milliardforfall i norske kirker

Norske kirkebygg har et etterslep på 10 milliarder kroner­ når det gjelder vedlikehold. Nå etterlyser både politikere og forskere et nasjonalt­ spleiselag.

Bilde 1 av 2

– Her på Tynset er befolkningen opptatt av kirkebyggene, og det tror jeg også folk er andre steder i landet, sier Nils Kristen Sandtrøen­, leder i Tynset Arbeider­parti.

Sammen med resten av Aps lokallag i landet har de kommet med en rekke forslag til moderpartiets stortingsprogram for perioden­ 2017 til 2021.

Et av dem er en nasjonal vedlikeholdspakke for kirkebygg, skriver avisen Tynsetingen.

LES OGSÅ: Døde og syke skal redde kirkeøkonomien

Kulturarv

I dag er det kommunene som har forvaltning og finansieringsansvar for de 1.629 kirkene i landet. Sandtrøen­ mener­ det er et stort ansvar, spesielt når det gjelder eldre kirkebygg.

– De er en del av vår felles kulturarv og er viktige å bevare­. Derfor trenger vi en nasjonal vedlikeholdspakke. Det kan ikke være opp til kommunene alene å påta seg dette felles nasjonale ansvaret, til det er kommunebudsjettene for stramme.

Kirkens arbeidsgiverorganisasjon (KA) anslår at det i dag er et etterslep på vedlikehold av kirkebygg på mellom 10,5 og 12 milliarder kroner.

Etterslep

Øystein Dahle, direktør­ for avdeling kirke og samfunn i KA, understreker likevel at kommunene skal fortsette å ha ansvaret for kirkebyggene.

– Det finansielle ansvaret for vedlikehold av kirkene ligger hos kommunene. Vi har sagt at vi fortsatt ønsker en slik lokal forvaltning og finansiering.

– Hvorfor det?

– Kirkebyggene står sterkt i lokalsamfunnene­, og vi ser at politikerne tar ansvaret på alvor. Den lokale eierskapsmodellen knytter tette bånd, både mellom folk og kirkebygget, men også mellom folk og Den norske kirke.

Likevel mener han at det i noen tilfeller hadde vært riktig med noe nasjonal støtte.

– Derfor ønsker vi at staten skal kunne bidra i en spleiseordning. Den ordningen må spesielt gjelde for de kirkene som har størst kulturminneverdi.

LES OGSÅ: Her er kirken dyrere enn i hovedstaden

Utreder

Stortinget vedtok før jul å be regjeringen ved Kulturdepartementet om å utarbeide en strategi for hvordan kirkebygg i større grad kan sikres vedlikehold­.

Det gjelder spesielt steinkirker fra middelalderen, fredede etterreformatoriske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650.

En del av utredningen skal også se på mulighetene for et vedlikeholdsprogram.

– Kommunene skal ikke ha dette som en sovepute, men det er nødvendig å få på plass et spleiselag. sier Anne Tingelstad Vøyen, stortingsrepresentant for Senterpartiet og andre nest-
leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Hun håper Arbeiderpartiet­ vil følge oppfordringen fra sitt lokallag­ i Tynset og gjøre vedlikehold­ av kirkebygg til en programsak.

– Vi er godt kjent med 
etterslepet på kirkebygg i 
Norge. Det vi har snakket om i inneværende periode, er å lage en slags nasjonal transportplan for kirkebygg på hva som er nødvendig. Så må man se hvor man skal begynne, for dette er et stort etterslep, sier Tone Merete Sønsterud fra 
Arbeiderpartiet.

Konkurranse

Professor i kirke- og kulturhistorie ved Det teologiske menighetsfakultetet, Kristin Bliksrud Aavitsland, har lenge etterlyst et spleise-
lag.

– Det er utrolig vanskelig for vernede bygg å konkurrere med skole og eldreomsorg på de kommunale budsjettene. Derfor er det viktig at staten også tar et ansvar, for dette er et nasjonalt anliggende som kommunene ikke kan sitte med alene.

Hun etterlyser også bedre kompetanse i kommunene.

– Kulturminnekunnskapen til kommunene er veldig tilfeldig­. Ikke alle er klar over hva de har og hvor verdifullt det er. Jeg skulle veldig gjerne sett en større kompetansesatsning på dette området. I dag finnes den på fylkesnivå­, men vi trenger det også i kommunene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter