Nyheter

– Milevis fra vårt arbeid

Både Wycliffe og Ungdom i Oppdrag er svært kritiske til metodene til den amerikanske misjonæren John Allen Chau, som nylig ble drept med pil og bue på en øde øy i India-havet.

Torsdag ble det kjent at den amerikanske misjonæren John Allen Chau er drept på North Sentinel Island utenfor India.

Prøvde gi gaver

Indiske myndigheter har forbudt uvedkommende å gå i land på øya Chau ble drept på. Øya huser en 55.000 år gammel stamme som er en av de få befolkningsgruppene i verden som ikke har hatt kontakt med moderne sivilisasjon, og skal ha en livsstil omtrent på steinaldernivå.

Chau skal ha vært på øya tre ganger i løpet av de fire siste årene. Dagen før han ble drept, gikk han også i land, og prøvde å gi gaver til lokalbefolkningen.

Der møtte Chau en gruppe menn som var på jakt.

«De skrek til meg, og jeg prøvde å svare dem. Jeg tror de sa noe fornærmende ord om meg, for de lo hele tiden. Jeg ropte: Navnet mitt er John, jeg elsker dere og Jesus elsker dere», skriver Chau i dagboken sin.

LES MER: Ungdom i Oppdrag og NLM vil nå unådde.

Pilen traff Bibelen

Men han fikk panikk da mennene spente pil og buene sine og pekte på ham.

«Jeg padlet så fort jeg kunne. En av mennene, en gutt på omtrent ti år, skjøt en pil som traff Bibelen min», skriver han.

Men Chau kom seg tilbake til fiskebåten han brukte som tilholdssted. Han hadde betalt noen indiske fiskere for å smugle ham ut til øya. Den kvelden ga han dagboken sin til fiskerne, før han neste morgen padlet tilbake til øya.

Verdt det

Han kom aldri tilbake igjen.

Noen dager senere rapporterte indiske fiskere at de hadde sett en mann som lignet Chau bli begravet på øya. Hypotesen er at Chau ble drept med pil og bue.

I dagboken sin reflekterer amerikaneren rundt sjansen for å bli drept:

«Dere synes kanskje jeg er gal, men jeg mener det er verdt å fortelle om Jesus til disse folkene. Ikke bli sint på dem eller på Gud hvis jeg blir drept. Det evige liv til denne stammen står på spill, og jeg kan ikke vente med å se dem lovsynge Gud rundt hans trone i himmelen på sitt eget språk», skrev Chau i sitt siste dagbokinnlegg.

– Jeg vet ikke noe om hva som har skjedd, eller hvilken sammenheng denne misjonæren sto i. Jeg googlet ham i går for å sjekke om han mot formodning var en del av vår bevegelse, men det var han ikke, sier leder i Ungdom i Oppdrag, Andreas Nordli.

LES MER: Har misjon gått ut på dato?

Respektløst

Han er svært kritisk til amerikanerens fremgangsmåte.

– Men også Ungdom i Oppdrag har som mål å nå unådde folkeslag?

– Vårt utgangspunkt er at alle mennesker har rett til å høre evangeliet, og det betyr at noen må gå ut til de unådde folkeslagene. Men det er mennesket selv som må ta stilling til om de ønsker å høre det eller ikke, og hvis man ikke er velkommen, skal man ikke trenge seg på, svarer Nordli.

Agnes Lid, leder i Wycliffe Norge, sier hun på ingen måte kan forsvare det den amerikanske misjonæren gjorde. Wycliffe driver lese- og skriveopplæring, språkforskning, bibeloversettelse og annet bistandsarbeid blant folkegrupper som ikke har en bibel på sitt språk.

– Jeg synes det virker respektløst å dra til et øysamfunn på den måten når det er så tydelig at de som bor der ikke ønsker å ha besøk, sier Lid.

LES MER: Misjon som kulturbevarer.

Ikke forsvarlig

Hun mener at misjonsvirksomhet ofte har elementer av å oppsøke folk som ikke har bedt om det.

– Men det handler om å gjøre det på en respektfull og forsiktig måte. Min forgjenger som Wycliffe-leder, Sigmund Evensen, oppsøkte en relativt isolert stamme i Papua New Guinea på slutten av 70-tallet. Han tok følge med en lokalkjent mann, og gikk en uke innover i jungelen helt til han kom til landsbyen, forteller Lid.

Evensen kunne ikke kommunisere med landsbyboerne, men la igjen en sandal som et tegn på at han skulle komme tilbake.

– Han opplevde at han ble ønsket velkommen av landsbyen. Senere tok han med seg sin kone, Ingjerd, og barna sine til landsbyen, og de ble boende der i tjue år, sier Lid.

Oversatte

Ekteparet Evensen hjalp lokalbefolkningen i å oversette Bibelen til deres språket, etter ønske fra landsbyen.

– For oss er det viktig at vi i misjonsvirksomheten anerkjenner og bevarer lokal kultur, etnisitet og særpreg. Ved å utarbeide skriftspråk og lese- og skriveopplæring på morsmålet, samt oversette Bibelen, bidrar vi også til å bevare det lokale språket. Slik vi ser det, kan misjonærene være med på å forberede minoritetsgrupper på møtet med globaliseringen. Jeg tror egentlig kommersielle krefter kan være mer truende for den lokale kulturen enn misjon, sier Lid.

– Blir du bekymret for at arbeidet dere gjør skal bli sammenlignet med det den amerikanske misjonæren gjorde?

– Misjon får nok et dårligere rykte av slike hendelser, og vi blir kanskje satt i samme bås som virksomheter vi ikke har mye til felles med. Men jeg føler meg trygg på de etiske linjene til Wycliffe, sier Lid.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter