Nyheter

Middelklassen som ble borte

Den afrikanske middelklassen er mye mindre enn tidligere antatt, mens en søkkrik elite vokser raskt. Bare i Latin-Amerika er ulikhetene større.

Vi har lenge hørt det: Afrika er morgendagens kontinent. Seks—sju av verdens ti raskest 
voksende økonomier de siste årene ligger i land sør for Sahara. ­
Mulighetene er angivelig store for investorer som vil få med seg en varslet afrikansk opptur, men nå dempes optimismen.

Middelklassen motor

En tallrik og vital middelklasse regnes som beste motor for vekst, demokrati og stabilitet. I 2011 meldte Den afrikanske utviklingsbanken (ADB) at hver tredje afrikaner — godt over 300 millioner mennesker — tilhørte middelklassen.

– Dette skapte et altfor positivt 
bilde og førte til at debatten ­sporet av. Banken definerte grensen for middelklassen helt ned til to dollar å leve for om dagen, altså i realiteten alle som ikke er ekstremt fattige, sier seniorforsker Elling N. Tjønneland ved Chr. Michelsen Institutt (CMI).

Han mener det er helt urimelig å si at en person som disponerer 15—20 kroner om dagen, tilhører middelklassen. På et så lavt inntektsnivå har man ingen buffer mot å falle raskt tilbake i ekstrem fattigdom.

LES OGSÅ: Aldri har færre vært fattige i verden

Kutter anslag

Nå nedjusteres omfanget av den afrikanske middelklassen kraftig:

• Ifølge konsulentselskapet EICanback faller ni av ti afrikanere under en grense på 10 dollar om dagen, og må regnes som fattige.

• Den afrikanske middelklassen som har mellom 10 og 20 dollar dagen å rutte med, har bare vokst svært beskjedent de siste 10 årene, fra 4,4 prosent i 2004 til 6,2 prosent i 2014.

• Den øvre middelklassen med 20 til 50 dollar å leve for økte fra 1,4 prosent til 2,3 prosent.

• Credit Suisse Group AG anslår 
at bare 19 millioner av nær én milliard afrikanere tilhører ­middelklassen. De bruker langt høyere velstandsgrenser som i tillegg til inntekt og forbruk, 
inkluderer eiendomsverdier.

LES OGSÅ: Frykter Afrika-kutt

Stor ulikhet

Ifølge halvårsrapporten fra Det internasjonale pengefondet (IMF), går en altfor stor andel av veksten i afrikanske land til en rik elite. Spesielt skjev er fordelingen i land med store inntekter fra olje og andre råvarer der et begrenset antall familier kontrollerer ressursene.

– I motsetning til i andre ­regioner, blir høyere brutto nasjonal­produkt per innbygger 
i Afrika sør for Sahara fulgt av økt ulikhet. Ut fra det alle­rede høye nivået på inntektsfor­skjeller i ­regionen, er dette svært ­bekymringsfullt, advarer ­rapporten.

En andel på bare 0,2 prosent av den voksne befolkningen, rundt 1,15 millioner afrikanere, 
har hånd om rundt 30 prosent av verdiene på kontinentet. Super­rike familier — ofte med tette bånd til den politiske eliten 
— legger dermed beslag på mye av veksten som ellers kunne ­produsert en større middelklasse.

LES OGSÅ: Kinesisk storsatsing kan ødelegge for afrikanerne

Styrtrik elite

– Afrika har en sakte framvoksende middel­klasse, men fordelt på hele ­kontinentet blir det relativt få i hvert land. Det store bildet er at man har svært mange fattige, en begrenset middelklasse, og en ekstrem ulikhet der et lite sjikt av folket rår over enormt mye penger, sier CMI-forsker Tjønneland.

Han peker på Angola som et skrekkeksempel med høy ulikhet og dårlige framtidsutsikter. Landet henter over 90 prosent av inntektene fra olje, men fordelingspolitikken er elendig og halvparten av befolkningen lever like dårlig som før.

– Grunnet dramatisk fallende oljeinntekter er statsbudsjettet 
kuttet med 25 prosent. Dette ­skaper stor frustrasjon og sosial 
uro, i et land der så mye av ressursene går til en begrenset og ofte korrupt elite, sier Tjønneland.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bremser opp

Ifølge IMF vil den afrikanske veksten bremse 
kraftig i kjølvannet av en prisnedgang for rundt 40—50 ­prosent for viktige råvarer de siste to årene. Årets vekst på 3,75 prosent blir den laveste på seks år, og utsiktene for neste år er bare litt høyere.

Dermed har multinasjonale giganter og investorer måttet dempe optimismen. Tidligere i år kuttet Nestlé arbeidsstokken i 21 land i Afrika sør for Sahara med 15 prosent, etter å ha investert over åtte milliarder kroner det siste tiåret.

Drikkevareselskapet Diageo prøvde å markedsføre dyrere ­
alkoholprodukter i Nigeria, men måtte gå tilbake til satsingen på billigere øl. Sørafrikanske Shoprite Holdings trodde på opp mot 800 butikker i Nigeria, men har bare klart å åpne 12.

LES OGSÅ: Obama med skarp kritikk av Kenyas homolover

Ikke helsvart

Bildet er ikke bare negativt. Tidligere konflikt­fylte og lutfattige land som ­Etiopia og Rwanda har klart å få god vekst med brukbar for­deling, selv med nokså autoritære myndigheter.

– Veksten bremser opp, men er tross alt høyere i Afrika enn i de fleste andre regioner. Utfordringen er å fordele veksten jevnere og bruker den til å gi alle bedre 
muligheter, gjennom bedre infra­struktur, helse- og skoletilbud. Samtidig må landene få opp sitt eget skattegrunnlag, sier CMI-forsker Tjønneland.

Han advarer mot å kutte 
­bistand, slik både Norge og ­
andre land nå gjør:

– Vi ser nå tydelig hvor skjør det siste tiårets økonomiske vekst har vært, og den skjer fra et svært lavt nivå. For veldig mange fattige i afrikanske land vil bistand fortsatt være viktig. Selv om vestlige lands utgifter til flyktninger øker, er ikke dette tiden for å kutte. Kutter vi bistand nå, vil det på sikt bare forsterke problemene som sender folk på flukt, sier Elling N. Tjønneland.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter