Nyheter

– Middelalderkirkene burde være åpne for publikum og turister. I stedet er de en vedlikeholdsbyrde.

Det er dyrt å holde fanen for istandsetting så høyt som middelalderkirkene fortjener, derfor er økonomien det store problemet, mener kulturminneekspert Kristin Bakken.

– Middelalderkirkene er glemte klenodier i Norge. De burde være åpne for publikum og turister. I stedet er de en vedlikeholdsbyrde, sier Kristin Bakken, administrerende direktør for Norsk institutt for kulturminneforskning, Niku.

Hun er opptatt av skjebnen til norske kirker fra middelalderen og synes det er tragisk at det i noen tilfeller er pris som avgjør, og at anbud til tider går til mindre kompetente utførere. Bakken er opptatt av problemet som Jon Bojer Godal satte ord på i Vårt Land før helgen, da han sa at uopprettelige skader på kulturminner som Tingvoll kirke ble utsatt for, er en konsekvens av anbudspraksisen. Men hun mener dette er en sak med mange sider og at økonomi spiller en stor rolle.

Dilemma

Niku driver forskning på kulturminner og utfører oppdrag som kulturminnerådgivning, konservering og arkeologiske undersøkelser for offentlige og private aktører. Bakken har tidligere jobbet hos Riksantikvaren og kjenner kulturminnefeltet både fra myndighetssiden og markedssiden. Fra Nikus side er det viktig å holde en høy kulturminnefaglig standard. Noen ganger taper Niku på pris, og det gjør vondt.

Samtidig ser Bakken at pris har mye å si for kommuner og kirkelige fellesråd som skal betale regningen.

– Det koster mye å holde fanen kulturminnefaglig så høyt som middelalderkirkene fortjener. Det er ikke noe enkelt svar på dette, sier Bakken.

LES OGSÅ: Mener anbudsmareritt kan unngås

Statlig ansvar

Niku er opptatt av kirkene først og fremst på grunn av de store, kulturhistoriske verdiene som kirkene representerer. I sitt høringssvar til ny tros- og livssynslov skriver Niku at disse verdiene ikke bare tilhører Den norske kirke og den enkelte menighet, men at dette er et nasjonalt felleseie, og dreier seg om bygningsarv, kunsthistorie og kulturhistoriske verdier i vid betydning.

I sitt høringssvar skriver Niku at staten bør ta et økonomisk ansvar for middelalderkirkene i stein, på samme måte som den med stavkirkeprogrammet gjorde for middelalderkirker i tre. Stavkirkeprogrammet kostet rundt 150 millioner kroner, omfattet 28 kirker og ble utført over tolv år.

Riksantikvaren har anslått at et bevaringsprogram for alle kirker bygd før 1650 vil koste tre milliarder kroner, og har foreslått at staten bidrar med 100 millioner kroner i året fram til 2030. Det vil utgjøre nærmere halvparten av sluttsummen.

I 2015 fikk Senterpartiet og Kristelig Folkeparti med seg hele Stortinget på et forslag om å be regjeringen opprette et bevaringsprogram for middelalderkirker i stein. Men foreløpig har regjeringen ikke fulgt oppfordringen.

LES OGSÅ: Firmaet som ble dømt for å ha påført Tingvoll kirke uopprettelige skader skal restaurere Kinn kirke.

Formidlingsoppgave

Bakken forstår at et slikt bevaringsprogram sitter et stykke inne, men mener at program der det også bevilges statlige penger, ikke bare kommunale, er den eneste løsningen for å unngå at kirkene blir en hodepine for den enkelte kommune.

– Jeg tror Vårt Lands artikkelserie om middelalderkirker i stein har vært viktig, fordi det her også ligger en formidlingsoppgave. Folk kan være blinde på sitt eget, men disse kirkene har stor verdi, sier Bakken.

Hun tror stavkirkene har hatt en mer framtredende plass i norsk mentalitet, men understreker at middelalderkirkene i stein er like gamle og like verdifulle som nasjonal arv.

I et innlegg i Bergens Tidende i mars, skriver Bakken og Øystein Dahle i KA at kirkene står i særstilling som kulturminner i Norge. Bakken og Dahle skriver at kirkene i tillegg til å fortelle om tusen års byggeskikk, kunsthistorie, håndverk, sosialhistorie og kirkehistorie, viser folkets utrettelige kamp for å søke mening og sammenheng i et ofte stritt og risikofylt hverdagsliv.

KA og Niku mener at det er på tide at regjeringen øker innsatsen for de mest verdifulle kirkene. De skriver: «Det vi har brukt mange hundre år på å bygge opp i dette landet, kan vi ikke la forfalle i en generasjon med overflod».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter