MF-forsker: Klassisk teologi finnes ikke

John W. Kaufman, førsteamanuensis i teologihistorie ved MF vitenskapelig høyskole, kritiserer i et intervju publisert på MFs nettsted de som viser til «de første kristne» eller «Bibelen har alltid ment» for å begrunne sine standpunkt. Han går ut mot de som mener at de selv har et «klassisk» teologisk syn.

– Disse argumentene er svært problematiske. Begge forutsetter en tanke om at sannheten enkelt kan defineres ut fra fortiden – ut fra hva de første kristne opprinnelig skal ha sagt, eller ut fra hva kirken eller kristne angivelig «alltid» har sagt, sier han.

Det mener han ikke lar seg gjøre.

På den annen side mener Kaufman at noen teologiske diskusjoner «langt på vei er avgjort». Til Vårt Land utdyper han:

– Det jeg ikke sier til mf.no er at ethvert teologisk standpunkt er, eller bør være, oppe til debatt til enhver tid. Treenighetslæren ble diskutert på 3-400 tallet, og ble avgjort da. Den har i store trekk ikke blitt alvorlig problematisert siden, i hvert fall av kirkens hovedstrøm. Men alt har vært oppe til debatt før eller siden, sier Kaufman.

– Går i grøften

Sverre Bøe, professor i Det nye testamentet ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, følger Kaufman et stykke på vei når det gjelder forankringen av argumenter i historiske, teologiske «sannheter».

– Jeg kan også selv reagere på litt kjappe, retoriske uttrykk. Noen ganger virker de som bruker slike uttrykk litt uinformert om stoffet, slik Kaufman sier, om at ting i kirkens historie faktisk har spriket, sier Bøe.

Men han mener at Kaufman drar argumentet sitt for langt.

– Kaufman mener at vi kan knapt finner noe punkt der kristenheten har talt samstemt om sentrale ting. Derfor synes jeg retorikken til Kaufman går kraftig i motsatt grøft, sier han.

Hvem er viktig

Det interessante er ikke å se på hva noen kristne har ment. Da må man i tilfelle skjelne mellom hvilke kristne grupperinger det er snakk om, mener Bøe.

– Vi bør ikke si at alle kristne har ment det ene eller det andre, med mindre vi også presiserer at hvem vi da snakker om. Er det da enhver religiøs retning som påberoper seg et kristent navn? Poenget mitt er at hvis du skal inkludere alle som kaller seg selv kristen og gi dem en viss definisjonsmakt så havner du åpenbart i en historie av splid, sier Bøe.

Kaufman mener på sin side at det vesentlige er om grupperingene selv definerte seg som kristne.

– De som ble avvist som kjettere mente selv at de hadde rett. Også Den evangelisk lutherske kirke ble avvist av den katolske kirke. Poenget mitt er at vi ikke kommer bort fra de prosessene og at det er ingenting av den kristne troen som er gitt eller selvsagt. Alt er et resultat av ulike historiske prosesser, sier Kaufman.

LES OGSÅ: Berit Aalborg: «Bekjennende kristne» – og oss andre

Bibelen som norm

Bøe mener det er Bibelen som definerer hva som er klassisk teologi.

– Da blir det et stort spørsmål om Bibelen er enhetlig. Her har jeg en litt motsatt opplevelse av Kaufman. Jeg arbeider med en bok om misjon i Bibelen i både Det gamle og Det nye testamentet. Jeg blir mer og mer slått av de lange linjene, de røde trådene og den felles basis gjennom 66 bøker i Bibelen, sier Bøe.

Kaufman mener på sin side at man ikke kan heve seg over historien ved å si at Bibelen er normen for hva som er klassisk teologi.

– At Bibelen alene er normen er et ganske vanlig standpunkt. Men også det er et standpunkt som har et historisk opphav og som blir til i løpet av kirkens historie. Uansett må Bibelen tolkes. Det er ikke slik at alle de som mener at Bibelen er siste instans er enige om alt, sier Kaufman.

LES OGSÅ: – Luther var en mester i å fange kompleks virkelighet