– Merkelig at HRS får støtte

– Det er merkelig at regjeringen gir penger til integreringsarbeid til en organisasjon som sier at innvandrere er forferdelige og bare av det onde. Hadde jeg vært innvandrer, ville jeg ikke følt meg særlig inkludert, sier jurist Anine Kierulf.

Fagdirektøren ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) er en av landets fremste eksperter på ytringsfrihet og menneskerettigheter. Hun er skeptisk til at Human Rights Service (HRS) får integreringstilskudd fra staten.

I går skrev Vårt Land at det er bred enighet både på Stortinget og blant integreringsorganisasjoner om at HRS med frontfigur Hege Storhaug ikke fortjener statsstøtte. Geir Jørgen Bekkevold i KrF anklager HRS for å bygge murer i stedet for broer. Venstres Abid Raja sier statstøtten «ikke gir mening».

Erna forsvarer

I høst har HRS oppmuntret kommentarfeltet på deres nettsider til å dokumentere islams fremvekst i Norge, ved blant annet å sende inn bilder 
av norske innvandrere. Det har fått mange til å kreve at HRS må miste statsstøtten.

I trontaledebatten i Stortinget i går tok statsminister Erna Solberg (H) til motmæle, og antydet at regjeringen foreslår å videreføre støtten i neste års statsbudsjett, som legges frem i dag.

– Det er litt av demokratiets pris at vi også finansierer våre kritikere, svarte Solberg på Jonas Gahr Støres (Ap) spørsmål om hun vil gi mer penger til organisasjonen.

Solberg understreker at diskusjonen må handle om bredden i debatten, og at det vil være et nytt prinsipp om man skal finansiere bare det man liker.

Ytringsfrihet

I dag får HRS tilskudd gjennom Integrering og mangfoldsdirektoratets (IMDi) tilskuddsordning. På IMDis hjemmesider skriver de at «målet med tilskuddet er å bidra til økt deltakelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og deres barn. Tilskuddet skal bidra til å sikre at alle har samme muligheter, rettigheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.»

Anine Kierulf syns det rimer dårlig å gi HRS statsstøtte for å fremme integreringsarbeid:

– På dette grunnlaget virker det ikke som støtten passer særlig bra, sier hun.

– Bør man ikke også gi rom til upopulære meninger?

– Jo, men da bør man få støtte fra en annen post i statsbudsjettet. For eksempel en form for mediestøtte som bidrar til at upopulære stemmer slipper til. Fra et ytringsfrihetsperspektiv er det viktig at både «mainstream» og marginale stemmer slipper til, men da må man søke støtte i de kanalene, sier Kierulf.

LES MER: Bredt «ja» til at Storhaug mister statsstøtte

– Drøyt

Medlem i justiskomiteen for Høyre, Peter Christian Frølich, er enig med Kierulf og sjefen Solberg, i at HRS ikke må knebles i debatten:

– Vi skal ikke bare finansiere de politisk korrekte meningene. Hvis vi vil ha et meningsmangfold må vi tåle å gi tilskudd også til de vi ikke er enige med.

– Solberg forsvarer at HRS får integreringstilskudd. Er du enig?

– Man må følge vilkårene for støtten man mottar. Jeg mener den siste kampanjen til HRS ikke er noen særlig god søknad, men om de bryter vilkårene er opp til departementet å avgjøre. Men jeg syns det begynner å ligne et vilkårsbrudd, selv om jeg ikke vil stille meg til dommer over dette.

Arbeiderpartipolitiker og medlem i justiskomiteen, Lene Vågslid, mener derimot man må vurdere om HRS skal motta offentlig støtte i det hele tatt.

– HRS driver stigmatiseringskampanjer som er så drøye at man må spørre seg om de skal få statsstøtte overhodet.

– Heller ikke i ytringsfrihetens navn?

– Jeg avviser det ikke, men jeg vil understreke at jeg ikke ser hvordan HRS bidrar positivt til samfunnsdebatten med det siste bildeprosjektet. Forfølgelse av mennesker ut fra hudfarge og etnisitet tilhører en tid vi ikke vil tilbake til, sier Vågslid.

Human Rights Service besvarte ikke Vårt Lands henvendelser onsdag.