Under havbunnen i Østersjøen lurer kald krig. I kjølvannet av forgiftningen av den russiske opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, truer forbundskansleren Angela Merkel med å trekke seg fra prestisjeprosjektet Nord Stream 2 (NS2) – rørledningen som skal føre russisk naturgass til Vest-Europa.

Tyskland-kjenner Robin Allers kaller Merkels trussel en «gamechanger»:

– Merkel har hele tiden prøvd å si at NS2 er et økonomisk prosjekt som regjeringen ikke vil blande seg oppi, og det stemmer ikke helt, for det har helt klart en politisk side. At de må være mer åpne om den politiske dimensjonen, er det som endrer seg nå, sier Allers, som er førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier.

Han forsker på europeisk sikkerhetspolitikk.

EU-land og USA har lenge fryktet at rørledningen vil gjøre Europa og særlig Tyskland for avhengige av Russland, og at rørledningen som går under Østersjøen, vil frarøve dagens transittland Polen og Ukraina pressmidler mot den historiske fienden i øst. Polen og Ukraina har i dag en viss innflytelse siden mye av den russiske gassen til Europa går gjennom disse landene.

– Giftangrepet er en del av et velkjent handlingsmønster

– Jeg hevder at Putin sto bak forbrytelsen, sa Navalnyj i et intervju med avisa Der Spiegel i forrige uke.

Mens han har vært til behandling i Tyskland, har tyske militærspesialister fastslått at han ble forgiftet av nervegiften novitsjok, et stoff som ble utviklet i Sovjetunionen under den kalde krigen.


Angela Merkel. Foto: NTB

Allers mener forgiftningen føyer seg inn i et russisk handlingsmønster som har kompromittert NS2 som et politisk prosjekt.

– Dette er et maktapparat som støtter Hviterussland, som har ført dataangrep mot Forbundsdagen og myrdet en person midt i Berlin. Forgiftningen ses som den siste av en rekke handlinger fra dette regimet, som tvinger Tyskland til å være tydeligere i sin russiske tilnærming.

Konsekvensene er store

Konsekvensene av å avslutte NS2 nå er store, ikke bare for Russland. Russisk gass står i dag for en tredjedel av EUs samlede gassforbruk, og når NS2-ledningen etter planen vil være på plass, vil den doble kapasiteten til den eksisterende rørledningen Nord Stream 1 (NS1). Etter planen skal prosjektet være operativt tidlig i 2021.

NORD STREAM: Rørledningen Nord Stream 2 vil gå gjennom de ­territorielle vannene og/eller de økonomiske sonene til Russland, Finland, Sverige, Danmark og Tyskland. Ledningen unngår de baltiske landene.

Mangel på naturgass vil sette Merkel i en vanskelig situasjon. Russisk gass skal dekke Tysklands energibehov mens landet faser ut kull- og atomkraft og trapper opp fornybare energikilder.

Trump er motstander av rørledningen

USAs president Donald Trump er en sterk motstander av rørledningen:

– Så det er meningen at vi skal beskytte dere mot Russland, mens de land betaler milliarder av dollar til Russland. Det synes jeg er veldig upassende, sa Trump til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under en middag i forsvarsalliansen i 2018.

Hvis Merkel tar foten av gassen, må hun unngå å gi inntrykk av at hun har gitt etter for Trumps press, ifølge BBCs Berlin-korrespondent Damien McGuinness:

– En grunn til at mange tyskere støtter rørledningen, er fordi dens sterkeste kritiker er Trump. Han er mislikt i Tyskland og hans tirader mot rørledningen tjener bare å øke dens popularitet, skriver han på BBCs nettside.

Både McGuiness og Allers påpeker at USA har økonomiske interesser i saken: Selge egen gass til Europa. Allers sier videre at Trump ikke forstår forholdet mellom Russland og Tyskland. Selv under den kalde krigen handlet de med hverandre, noe som er et eksempel på Ostpolitik – en russisk-vennlig politikk innført av eks-kansler Willy Brandt på 1970-tallet. Ostpolitik har en lang tradisjon i Brandts parti, Det sosialdemokratiske parti (SPD), som i dag sitter i regjering med Kristendemokratene (CDU).

En politisk kostnad

Det som er avgjørende for Tyskland, er om de får med seg resten av Europa, forklarer Allers. Hittil har den største motstanden i EU kommet fra Polen og de baltiske landene, som også motsatte seg Nord Stream 1. Men etter forgiftningen av Navalnyj, har også Frankrike uttrykt bekymringer for prosjektet, en europeisk partner Tyskland er helt avhengige av støtten til for å få gjennomført NS2.

Ifølge den svenske økonomen Anders Åslund, er også Sverige og Danmark imot prosjekt, selv om de har gitt tillatelse til at rørledningen blir lagt innenfor kystlinjen til Sverige og Bornholm.

– At flere europapartnere nå syns NS2 er en dårlig ide, er viktig for Tyskland. Det er en politisk kostnad som de må vurdere, sier Allers.

På hjemmebane opplever Merkel også økt motstand. Tyske politikere, også fra Merkels CDU, har tatt til orde for å stanse NS2. De Grønnes talsperson, Manuel Sarrazin, legger ingenting mellom:

– Det er helt nødvendig å vise Kreml at det er en politisk pris å betale for å få drept mennesker med gift.


Vladimir Putin, Russlands president. Foto: NTB 

Hva nå?

Om Tyskland velger å stanse NS2 og sette en stopper for tiår med Ostpolitik, gjenstår å se. De har formannskapet i EU i denne perioden, og spørsmålet om sanksjoner vil bli tatt opp når EU-topplederne møtes 15. – 16. oktober.

På lørdag sa utenriksminister Heiko Maas (SPD), som først fremsatte NS2-trusselen, at han var overbevist om at det ikke lenger finnes en vei utenom sanksjoner.

Les også:

• Kyrkjemøte? Kyrkjeråd? Forvirra? Her er alt du må vite

• Åtvara Kyrkjemøtet mot respektlaus debatt: – Me må lytte til kvarandre

• Bønnelista ville stemme mot sakslista