Politikk

Merkel retter blikket mot Afrika

Angela Merkel vil sende båtflyktninger til Egypt der de kan søke europeisk asyl, og vil dessuten øke bistanden til Afrika. Mål: Færre afrikanske migranter til Europa.

I fjor tok Tyskland imot én million flyktninger og asylsøkere, og landets statsminister Angela Merkel høstet både ros og ris for sine løfter om at «dette klarer vi». Et år senere er den tyske innvandringspolitikken i ferd med å snu nesten 180 grader.

– Tysklands politikk er nå strammet kraftig inn, primært fordi Merkel aldri fikk bred støtte til sine forslag om europeisk byrdefordeling og økt innsats i nærområdene, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Egypt-avtale

I helgen rapporterte The Sunday Times at migranter som prøver å krysse Middelhavet for å komme seg til Europa, i stedet kan bli sendt til Egypt som følge av en avtale mellom tyske og egyptiske myndigheter. Egypt skal ha fått løfter om handelsfordeler, bistand og økt samarbeid om sikkerhet.

Fra før har Australia et sterkt kritisert system med å plassere asylsøkere på øyene Nauru og Papua Ny Guinea.

UDI-direktør Frode Forfang luftet tidligere i år tanker om et nytt flyktningsystem der «Europa etablerer bedre og mer omfattende systemer for å screene og vurdere flyktninger før de reiser inn. Da kan man velge ut de mest sårbare og de med størst og mest akutt beskyttelsesbehov, og så overføre disse til europeiske land».

LES OGSÅ: Merkel støtter demonstrantenes krav i Etiopia

Vil forebygge flukt

Ifølge de tyske planene skal de som fraktes til Egypt få mulighet til å søke asyl derfra, i sentre finansiert av EU. Talsmenn for tyske myndigheter sier at dersom man tar bort mulighetene til å nå Europa med båt, så kan migranter velge å unngå den livstruende og dyre båtflukten, som er lukrativ forretning for menneskesmuglere.

– Her ser vi enda eksempel på at Europa outsourcer asylbehandlingen sin til andre. Dette er noe Tyskland og andre europeiske land har ressurser og råd til å håndtere selv. Jeg frykter resultatet blir «ute av syne, ute av sinn», med enda mindre vilje til å ta imot de som trenger beskyttelse. Dette er blant konsekvensene av EUs mislykkede avtale med Tyrkia om Syria-flyktninger, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

LES OGSÅ: Dømt for dikt mot Erdogan – Norsk komiker: 'Dette er jo bare helt tullete'

Autoritære regimer

De fleste båtflyktningene drar ut fra kysten av det konfliktherjede Libya, og storparten som reddes blir tatt inn til italienske havner. Ifølge Nesse har nesten ingen av disse et reelt beskyttelsesbehov.

– Kan det da være fornuftig å behandle asylsøknader uten at folk risikerer en livsfarlig reise?

– Ingen liker båtsmuglere, og det er tragisk det som skjer. Løsningen er likevel ikke å flytte Europas problem over til Egypt eller andre land i Afrika, kanskje med autoritære regimer. Det reiser en rekke dilemmaer, inklusive juridiske om hvem som eksempelvis tar ansvar for dem som får avslag, sier Nesse.

EUs utvidelseskommissær Johannes Hahn sa på en konferanse i Wien i forrige uke at det må bli et klarere skille mellom flyktninger og migranter, altså mellom de som trenger beskyttelse og de som primært drar fra fattigdom. Framskrivinger viser at den afrikanske befolkningen kan dobles fra dagens 1,2 milliarder innen 2050, og mer enn tredobles innen 2100.

LES OGSÅ: Kommer du hit uten visum får du aldri komme tilbake

Tysk Afrika-satsing

Angela Merkel retter i økende grad blikket mot Afrika. Før sin reise til Etiopia, Mali og Niger i forrige måned, uttalte hun at afrikanske stater må stanse migrasjonsstrømmen.

Tyskland har lovet 61 millioner euro i økt støtte til FN-operasjoner i Afrika, og det ventes en tysk «Marshallplan» for Afrika, med økt støtte, investeringer og bistand.

– Vå må investere i disse landene og gi menneskene perspektiver for framtiden. Hvis Afrikas ungdom ikke finner arbeid og framtid i sine land, vil det ikke være hundretusener, men millioner som vil prøve å komme seg til Europa, sa den tyske utviklingsministeren Gerd Mueller i forrige uke.

Det ligger an til 300.000 asylankomster til Tyskland i år, under en tredjedel av fjoråret.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk