Nyheter

Mer til alternative skoler

KrF legger torsdag frem sitt alternative statsbudsjett. Partiet vil reversere kutt, og ønsker mer penger til folkehøyskoler og friskoler. Også Venstre har lovet folkehøyskoleløft.

Kristelig Folkeparti legger i dag frem sitt alternative statsbudsjett.

I regjeringspartienes forslag til statsbudsjett for 2018 er det foreslått å kutte 25 millioner kroner i tilskuddet til folkehøgskolene.

– Det foreslåtte kuttet rammer folkehøyskolene ganske hardt ettersom den kutter bevilgningen til kortkurs, et av de viktigste inntektskildene skolene har. Det er et beløp på 25 millioner som vi vil reversere, forteller utdanningspolitisk talsmann i KrF, Hans Fredrik Grøvan.

Venstre-støtte.

Partiet Venstre legger fram sitt alternative statsbudsjett fredag. Før valget sa Trine Skei Grande til Vårt Land at dersom Venstre kommer i nøkkelposisjon ved behandling av statsbudsjettene, vil folkehøyskoler skal få et merkbart håndslag. Hun lovet penger til en ny folkehøyskole.

Dermed vil begge de to partiene som regjeringen forhandler med, jobbe for å øke støtten til folkehøyskolene.

LES MER: Grande lover folkehøyskole-boom

Vil øke støtte.

Regjeringen har også foreslått å kutte 10.8 millioner i studiestøtte til en del andreårselever ved folkehøyskolene.

KrF vil reversere også dette kuttet.

– Som en del av en generell bevilgning ønsker vi 9 millioner ekstra for å ta høyde for den sterke veksten av elever ved folkehøyskolene, sier Grøvan.

KrF krever også lik behandling av studenter ved folkehøgskolene og studentene ved Høyskoler og Universiteter.

– Folkehøgskoleelevene har samme antall skoledager. Vi krever 12.3 millioner kroner for å få på plass den ellevte måneden med studiestøtte.

Reversere kutt.

I regjeringspartienes foreslåtte budsjett er støtten til Voksenopplæringsforbundet kuttet med 20 millioner.

Forbundet er en paraplyorganisasjon for organisasjoner som leverer fritidskurs i fritid, kultur og arbeidsliv.

– Voksenopplæringsforbundet hadde i 2016 45 kurs, rundt 1 og en halv million kurstimer med over en million deltakere. Når det da blir kuttet 20 millioner er det et dårlig bidrag til voksenopplæringen, forteller Grøvan.

KrF foreslår derfor å reversere kuttet, samt legge på en pris og lønnsstigning til en samlet verdi av 28 millioner.

– Det synes vi er rimelig for å bygge opp under denne delen av det sivile samfunnet, sier han.

Viktig tilbud

KrF forsvarer de økte bevilgningene med at folkehøyskolene er et viktig tilbud for elever og studenter som har behov for et annerledes år.

– Vi tror at dagens skolesystem er laget slik at stadig flere ønsker et slikt år, slik at en kan utvikle andre sider enn kun det som er rettet mot fag og eksamen, forteller han.

LES MER: Varsler nye prestekutt

Dobling av støtte

Friskolene har frem til nå fått ett kapitaltilskudd for å vedlikeholde bygningsmassen. Tilskuddet er en viktig del av driften ved flere av skolene, spesielt internatskolene.

Kapitaltilskuddet til friskolene ligger i dag på 30 millioner kroner.

– Vi ønsker en dobling fra 30 til 60 millioner kroner. Det er et lite beløp, men det viser at vi ønsker å løfte tilskuddet, forteller Grøvan.

Friskoler for alle

Friskoler er privateide frittstående skoler med rett til offentlig tilskudd. Friskoler mottar 85 prosent av sine inntekter fra staten, det resterende beløpet betales av foreldrene.

KrF frykter konsekvensene dersom kapitaltilskuddet til friskolene økes.

– Når skolen skal bygge nytt eller utvide er dette ganske heftige kostnader. Hvis det ikke blir noe statlig tilskudd til kapitalutgiftene fører det til økt foreldrebetaling. Vi ønsker ikke at dette skal være skoler for de med best økonomi, men for alle, forteller Gøran.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter