Politikk

Mer sekulær religionspolitikk

Nikabforbud, reservasjonsrett, KRLE-faget og omskjæring. Vårt Land har sett på noen av de store, religionspolitiske debattene under Solberg-regjeringen.

Høyre/Frp-regjeringen er inne i sine siste måneder før høstens valg. Hva slags religionspolitikk har Solberg-regjeringen ført? Vårt Land har sett på noen av de viktigste sakene som har vært oppe til debatt denne regjeringsperioden.

Ny politikk

Regjeringen har meldt at de skal lage en ny, helhetlig religions- og livssynspolitikk, som er under arbeid. Den skal blant annet handle om:

Tro og livssyn i det offentlige rom

Religion og verdier i læreplanen

Religiøse plagg og symboler i det offentlige rom

Tros- og livssynstjeneste i offentlige institusjoner

LES OGSÅ: Regjeringen drøyer med ny trospolitikk

Politisk dobbelthet

– Regjeringen har hatt et stort spenn i religions- og livssynspolitikken sin. På den ene siden ønsker de åpenhet og inkludering, på den andre siden fører de en streng religionspolitikk, som innføring av nasjonalt nikabforbud. Det mener jeg er en dobbelthet, sier Ingvill Thorson Plesner.

Hun forsker på menneskerettigheter ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, og er forfatter av boka «Religionspolitikk».

Da hun ga ut boka i fjor høst, mente hun religionspolitikken i Norge stort sett dreide seg om enkeltsaker, som statens forhold til Den norske kirke. Det er fortsatt et sentralt tema etter at kirken offisielt skilte seg fra staten 1. januar i år, mener Plesner.

– Jeg vil ikke si at stat og kirke er skilt, men at de har endrede relasjoner. Kirken er mer selvstendig, men er fortsatt avhengig av staten. Mitt poeng er at religionspolitikken omfatter så mye mer enn slike enkeltsaker. Vi har debatter om omskjæring, nikab, og ikke minst K-en i KRLE-faget, sier hun.

LES OGSÅ: Kampen om troskronene har begynt

Symbolpolitisk K

Den ekstra K-en for kristendom i religion- livssyn- og etikk- faget har skapt stor debatt. Valgforsker Frank Aarebrot mener denne K-en har vært den mest symbolpolitiske saken.

– Det interessante er at folk har hisset seg opp over overskriften i faget, men det viktige er jo innholdet. Nå kan K-en forsvinne igjen. Det avhenger av regjeringsskiftet.

I motsetning til Plesner, mener Aarebrot at regjeringen spiller en mindre rolle i religionspolitikken etter at stat og kirke skilte lag. Nå avgjør kirkemøtet saker som tidligere ble bestemt i Stortinget.

– Det gjør at politikerne fortsatt tar opp saker som ikke er relevante. De er nok inne i en prosess hvor de ennå ikke har tatt helt innover seg at stat og kirke er skilt. Både Kirkerådet og Stortinget må venne seg til det, sier han.

LES OGSÅ: Dette mener Stålsett om ny trospolitikk

Sekularisering

Sindre Bangstad er forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo), og mener Norge har hatt en gradvis sekulariseringsprosess.

– Det har gjort at politiske argumenter begrunnet i tros- og livssynsfrihet blir mindre vektlagt enn før, sier han.

– Sekulære argumenter trumfer religiøse argumenter i større grad i dag enn tidligere. Dette har vi sett debatten i om innvandring, omskjæring og nikab, sier Bangstad.

Han mener også at regjeringen i større grad nå åpner for å stille krav til trossamfunnene mot statsstøtten de mottar.

Uten påvirkning

Også Linda Noor mener religionspolitikken for det meste er symbolsk.

Debatten rundt religionspolitikk har til nå ikke fått så stor betydning for den praktiske politikken. Men dette kan det bli mer av fremover, sier daglig leder i Minotenk, Linda Noor.

– Det har vært flere store, opphetede debatter rundt religionspolitikk, men de har vært symbolske, og har ikke fått noe særlig påvirkning på praktisk politikk ennå.

Hun er likevel tydelig på at dette ikke betyr at debattene er viktige.

– Det er debattene som leder fram til tiltak, sier Noor.

KRLE-faget i grunnskolen

Hva er saken?

Skolefaget KRLE er en forkortelse for kristendom, religion, livssyn og etikk. I 2013 fikk KrF Solberg-regjeringen med på å inkluderer K-en i RLE-faget i grunnskolen. Kompetansemålene for faget ble ikke endret, selv om det ble bestemt at rundt halvparten av faget skulle handle om kristendom.

Hva er debatten?

Dette skapte stor debatt om man skulle prioritere Kristendom i undervisningen, foran andre religioner og livssyn. I 2007 ble datidens KRL-fag dømt for å bryte med menneskerettene, blant annet fordi faget var forkynnende. Flere motstandere mener KRLE-faget gjør det samme.

Hvordan har Solberg-regjeringen stilt seg til saken?

Høyre var først imot å innføre K-en i 2013, fordi de fryktet navneendringen ville skape usikkerhet. Nå vil de beholde den av samme grunn. Arbeiderpartiet vedtok på årets landsmøte å fjerne K-en, noe regjeringspartiene og KrF er imot.

Stat og kirke skilte seg

Hva er saken?

Den norske kirke skilte seg fra staten 1. januar 2017. Da hadde Norge hatt statskirke i 500 år. Skillet ble vedtatt av Stortinget i 2008, etter en mangeårig følelsesladd prosess. S

Hva er debatten?

Striden splittet både den daværende rødgrønne regjeringen og Kirken. Liberale partier ønsket en sekulær stat. Konservative kristne ville fjerne statens innblanding i kirkens bestemmelser. Liberale stemmer i kirken fryktet derimot en mørkemannskirke når den skulle styres av kirkens egne. Nåværende regjering er den første som er ved makten etter den nye kirkeordningen.

Hvordan har Solberg-regjeringen stilt seg til saken?

I praksis har regjeringen mindre de skulle ha sagt når det gjelder kirkesaker. Kirkemøtet bestemmer nå flere av sakene som det før var opp til Stortinget å avgjøre, for eksempel bestemmelsen om likekjønnet ekteskap.

Nikab-debatt

###
Foto: NTB scanpix

Hva er saken?

Regjeringen vil gjøre det ulovlig å gå med ansiktsdekkende plagg på alle skoler, høyskoler og universiteter. Skolene skal selv håndheve forbudet. Nikab brukes gjerne av kvinner i strengt konservative muslimske miljøer og dekker hele ansiktet unntatt øynene.

Hva er debatten?

Ap, Venstre, SV, Frp, KrF og Senterpartiet støttet i fjor høst forslaget til forbudet i Stortinget. Da Islamsk råd ansatte en kvinne som bruker nikab i vår, blusset debatten opp igjen. Blant annet Frp mener nikab er kvinnediskriminerende. Motstandere av forbudet mener det hindrer dem som bruker nikab fra å delta i samfunnet.

Hvordan har Solberg-regjeringen stilt seg til saken?

I juni kom regjeringen med lovforslaget om nikabforbud. Frp mener forbudet må utvides til alle offentlige rom, som kommunale tjenester og offentlig transport.

Omskjæring

Hva er saken?

Frps landsmøte vedtok i år at partiet skulle jobbe for å forby rituell omskjæring av guttebarn.

Hva ble debatten?

Landsstyrevedtaket førte til en opphetet og til tider svært spiss debatt. Den ene siden vektlegger omskjæring av barn som en viktig del av religionsutøvelsen, særlig innenfor jødedommen. Den andre siden mener at omskjæring bare kan utføres på voksne som kan samtykke, og mener barns rettigheter skal stå høyest.

Hvordan har Solberg-regjeringen stilt seg til saken?

Frps landsstyrevedtak er det eneste vedtaket som har blitt gjennomført knyttet til omskjæring. Likevel sa partilederen Siv Jensen følgende til en gruppe med rabbinere i forrige måned: «På min vakt vil ikke (vedtaket om omskjæringsforbud) følges opp. Det er ikke på regjeringens agenda, ikke på mitt partis agenda, og ikke på min personlige agenda». Regjeringens linje er fortsatt at omskjæring skal dekkes innen den offisielle helsetjenesten.

Reservasjonsrett

###
Foto: NTB scanpix

Hva er saken?

Regjeringen og samarbeidspartiene vedtok i Sundvolden-erklæringen at leger skulle kunne reservere seg fra å henvise til abort.

Hva ble debatten?

Forslaget skapte sterke reaksjoner i 2014, og en opphetet debatt mellom de som mente dette ville innskrenke kvinners mulighet til å ta abort, og de som ønsket å ivareta samvittighetsfriheten til leger.

Hvordan har Solberg-regjeringen stilt seg til saken?

Etter sterkt press endte regjeringen med et kompromiss, der legenes plikt til å henvise til abort ble fjernet for alle leger. Dermed er det ikke lenger noen plikt å reservere seg mot. Til gjengjeld skulle det opprettes en gratis infotelefon om abort. I tillegg ble et offentlig utvalg etablert, som skulle se på hvordan samvittighetsfriheten kan ivaretas innenfor alle deler av yrkeslivet. Dette samvittighetsutvalget kom med sin rapport i høst, der de slår fast at terskelen for å lovfeste reservasjonsrett fra arbeidsoppgaver bør være høy.

Trosstøtte

Hva er saken?

Etter at Den norske kirke skilte lag med staten, har det vært spørsmål om hvordan tros- og livssynssamfunn skal finansieres av staten. I dag får Den norske kirke en fast sum uavhengig av antall medlemmer, mens de andre trossamfunnene får en sum per medlem som tilsvarer det Den norske kirke får per medlem.

Hva ble debatten?

Mange aspekt ved trosstøtten har blitt debattert. Hvorvidt det skal være en egenandel fra trossamfunnenes medlemmer, om finansieringen fortsatt skal særbehandle Den norske kirke, og hvor mye staten skal støtte trossamfunn totalt, er noe av det som er blitt diskutert.

Hvordan har Solberg-regjeringen stilt seg til saken?

Regjeringen hadde ingen politikk nedfelt på trosstøtte, utover at trosstøtten skal baseres på «på prinsippet om likebehandling.» De har senere sagt at de vil endre dagens finansieringsordning, og Kulturdepartementet jobber med en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn. Denne vil inneholde en ny finansieringsordning. Mange ventet at høringen skulle sendes på høring i vår, men i mai bekreftet kulturministeren ovenfor Vårt Land at den kommer først til høsten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk