Nyheter

Mer religiøse med likestilling

I likestilte samfunn blir muslimske kvinner mer religiøse, viser studie. – Det er enklere å begrunne likestillingen religiøst i Norge, mener muslimsk feminist.

Påvirkningen fra idealer om like­stilling gjør muslimske kvinner mer religiøse, har forsker Margaretha van Es funnet ut. Hun har forsket på muslimske kvinner i Norge og Nederland, og ga ­nylig ut bok basert på forsk­ningen.

Konklusjonen etter intervjuer med kvinner i 14 religiøse og sekulære organisasjoner er at over tid er muslimske kvinner blitt mer bevisste på sin identitet som muslimer. Her har likestilling som en vestlig kulturell verdi bidratt, opplyser Kilden kjønnsforskning, som har ­presentert studien på sine nettsider.

Muslim og feminist

Tina Shaufta Munir Kornmo er muslim og feminist. Hun sier at det er lettere å få aksept for like­stillingstanken i Norge enn i mange tradisjonelle muslimske land. Det har gitt norske muslimske kvinner frihet.

– I Norge er det enklere å ­begrunne likestillingen med ­religion, fordi også staten og storsamfunnet aksepterer det. I andre land er kvinners frihet i stor grad knyttet til kulturelle tradisjoner, lovverk og myndigheter. Her kan de være likestilte og føle seg som muslim samtidig.

Vendepunkt

Hun tror ikke likestilling alene er grunnen til en sterkere muslimsk identitet. Det gjør også studien rede for. På 70-tallet fant kvinnene fellesskap i statusen som innvandrere, ifølge studien. De ble også kalt for pakistanske eller utenlandske, ikke for muslimer. Et av vendepunktene var da to fly krasjet inn i Word Trade Center i USA, 11. september 2001. Innvandrerkvinnen ble plutselig den muslimske kvinnen.

I dag organiserer kvinnene seg mye mer i religiøse grupper. ­Debatten i Norge handler ofte om at de muslimske kvinnene er ­undertrykt under islam. Da ser vi en motreaksjon fra kvinnene, ifølge forskeren. De jobber aktivt for å vise hvordan de føler seg frigjort gjennom Koranen, samt hadith, som er fortellinger om profeten Muhammad. Dette gjør at kvinnene i større grad identifiserer seg som muslimer, ifølge studien.

Uendret

Ifølge van Es er to ting uendret siden 1975: Kvinnene blir fremdeles framstilt som undertrykte. Norskhet og integrering måles fremdeles i hvor likestilt man er.

– Forskjellen er at vi i senere år har diskutert dette mye mer enn før. På den ene siden blir kvinnene hele tiden konfrontert med hvor utrolig undertrykte de er. På den andre siden har det skapt rom for en debatt om hvordan vi skal løse visse problemer. Og dét er bra, sa van Es til Vårt Land i 2015.

Hodeplagg

Debatten om ­undertrykking og tildekking har vært knyttet særlig til én kvinne­ den siste uken. Leyla ­Hasic ble ansatt i Islamsk Råd. Hun bærer­ hodeplagget ­nikab, som av ­mange anses som kvinne­undertrykkende. Hasi mener selv at plagget er frigjørende for henne.

– Det er vanskelig å mene det er undertrykkende når hun selv sier hun bruker det av fri vilje, sier Kornmo.

Tidligere har hun ment at det var uheldig at flere og flere unge muslimer dekker seg til med ­religiøse hodeplagg. Nå har hun ikke så sterke meninger om det lenger, så lenge det er frivillig.

– Unge jenter syns kanskje det er spennende i perioder. Tenåringer tester gjerne ut ting, og finner ut av det etter hvert. Men klær og utseende har ikke noe å si for åndelighet og religion, sier hun.

Antirasistisk likestilling

Van Es mener forestillingen at «likestilling og frigjøring er noe som kommer ved å tilpasse seg lokale verdier» er veldig problematisk.

– Vi overser altfor ofte at denne debatten påvirker muslimske kvinners likestillingsprosess. Dette er ikke nødvendigvis ­positivt, sier hun til Kilden kjønnsforskning.

LES MER: Vier muslimske kvinner til kristne menn

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter