Mens andre reiser på påskefjellet, holder katolikkene stand i byen

Palmesøndag, Oslo sentrum. Lyden av taktfast messing på fremmed språk fyller plassen utenfor St. Sunniva katolske skole. På hver sin side av skolegården har katolikker av filippinsk og spansk herkomst samlet seg. De er klare for en av påskehøytidens viktige markeringer: velsignelsen av palmegrenene, fulgt av prosesjon og gudstjeneste.

Filippinerne som har samlet seg rundt pater Amando Bergantino Alfaro utgjør kun en håndfull av alle katolikkene som velger kirkegang over fjellet. Skulle man fått med seg alle katolske messer som foregår i hovedstaden påskeuka, måtte man nesten løpt maraton: Totalt holdes 173 katolske gudstjenester i løpet av ti påskedager.

LES OGSÅ: «Nå prøver kristne å ta påska også»

Lett å velge bort påskeegg

Selv om påsken er en viktig høytid for alle kristne, tror nok sokneprest i St. Olavs menighet, Pål Bratbak, at den står spesielt sterkt i de katolske hjerter. Selv kunne han ikke sett for seg noe annet sted han heller ville vært i påsken.

– Påskeegg på fjellet er sikkert hyggelig det. Men dette berører veldig mye dypere, sier Bratbak.

Soknepresten mener påsken er litt for katolikker som julaften er for medlemmer av Den norske kirke. Han støttes av pater Alfaro:

– Det er viktig for oss å bli minnet på betydningen av Guds kjærlighet, at han sendte sin sønn og lot han dø på korset for oss.

«Palmeblader» er tuja fra Økern

Denne søndagens palmegren-velsignelse er en viktig del av høytidsmarkeringene. I den filippinske messen leser pateren opp på tagalog (filipinsk), før han stenker vievann på forsamlingen og palmebladene. Siden går de samlet i prosesjon til messe.

Grenene som katolikkene bærer med seg, er ikke ekte palmegrener. I land der palmeblader ikke er så tilgjengelige, er det vanlig å bruke grener fra vintergrønne trær. I St. Olavs menighet har de kjøpt inn tujagrener fra Økern.

GLAD I PÅSKEQUIZ? Les nye påskequizer hver dag hele påsken!

Arabisk og polsk. Når høytiden står så sterkt blant kirkens medlemmer, må også prestene belage seg på høyt tempo. Bare i Bratbaks menighet St. Olavs i sentrum holdes 101 gudstjenester. I den ene kirken har de ni gudstjenester på en dag.

Det er katolikkene i menighetens mange ulike kulturelle bakgrunner som gjør at det blir mange messer. Totalt holder St. Olav messer på elleve ulike språk.

Bratbak forteller at kirken strekker seg langt for å tilrettelegge for språklig mangfold. Blant annet må den ene presten som holder messer på arabisk og arameisk, reise hele landet rundt i påskeuken. Men det er verdt det, mener Bratbak:

– Det betyr mye for våre troende å få delta på messer på sitt morsmål. For mange er det her de møter et trygt og godt fellesskap og ulike kulturer.

LES OGSÅ: Han lar påskesalmene gjenoppstå

Synger gjennom hele natten

Trass i stort oppmøte denne søndagen, er det gudstjenestene i uken som kommer som er mest populære. Mange katolikker prøver å få med seg de fire hovedmessene, spesielt langfredag og påskenatt-messene.

For filippinerne er skjærtorsdag favoritten, forteller pater Alfaro. De starter de med messe klokken ett på formiddagen, og blir i kirken til neste morgen.

– Vi synger sanger gjennom natten for å huske Kristus lidelser. Akkurat dette er veldig unikt for filippinerne, forteller pateren - før han forsvinner videre mot gudstjeneste.