Menigheter vil selv si nei til vigsel

Søndag vedtok menighetsmøtet­ på Nærbø i Stavanger bispedømme: ­

«Nærbø kyrkjelyd tek ikkje i bruk den nye liturgien for vigsel i våre kyrkjer.» Vedtaket ble fattet med 69 mot 19 stemmer.

Tidligere i vår gjorde menighetsmøtet i Eiken i Vest-Agder tilsvarende vedtak. Mens menighetsrådet i Kautokeino allerede i fjor vedtok at likekjønnede par ikke kan få gifte seg i deres kirke.

Spørsmålet er om de har ­juridisk ryggdekning. I Kirkemøtets vedtak om ny vigsels-­liturgi understrekes det at «de nye liturgiene innføres som ordinære liturgiske ordninger. De gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmer kan inngå ekteskap i sin lokale kirke fra 1. februar 2017».

LES MER: Vigsels-nekt kan ende i retten 

LES MER: Tror mann-kvinne-liturgi «dør ut»

Har ikke instruksjonsmyndighet

Menighetene i Kautokeino, Eiken og Nærbø, på sin side, argumenterer med at Kirkemøtet ikke har instruksjonsmyndighet overfor menighetene, og at hver enkelt menighet var selvstendig rettssubjekt lenge før Kirkemøtet fikk samme status.

Videre vises det til Kirkeloven der det heter at soknet eier kirken og forvalter den, og at det er menighetsmøtet som skal ta stilling til innføringen av nye ­liturgier.

– På menighetsmøtet i Nærbø­ var det to forslag. Forslaget som bygger på at det er menighetsrådets sak å si ja eller nei til ­liturgiske handlinger i kirkene i soknet, fikk altså flertall. ­Menighetsrådet fremmet et ­annet forslag, som bygde på Kirkemøtets forståelse av at ­menigheten også i denne saken, er forpliktet av vedtak i Kirkemøtet, sier sokneprest Lars Sigurd Tjelle i Nærbø til Vårt Land.

LES MER: Åpen folkekirkes leder: - Dere kan stole på oss

Uro, sorg og frustrasjon

I forståelse med menighetsrådsleder Gunvor Berge Risa er det Tjelle som uttaler seg.

– Som sokneprest, hva tenker du om møtets vedtak?

– Det gir uttrykk for den uro, sorg og frustrasjon som mange i menigheten føler. Mange mener at åpningen for vigsel av likekjønnede strider med Bibelen og den tradisjonelle, bibelske forståelsen av ekteskapet. Det er ­ingen hemmelighet at jeg selv ikke ønsker å vie homofile,­ men jeg mener at jeg har en folkekirkelig forpliktelse til å se flere sider av saken. Det innebærer at jeg vil legge til rette for at andre kan foreta vigsel av likekjønnede,­ svarer Tjelle.

Han sier at Nærbø menighetsråd er kommet i en «kinkig situasjon» etter søndagens vedtak på menighetsmøtet.

– Hvordan vil menighetsrådet følge opp vedtaket?

– Vi er usikre på hvilke konse-kvenser dette får. Derfor vil vi be om en klargjøring fra Stavanger bispedømmekontor, for å få klargjort hvordan menighetsrådet skal forholde seg til vedtaket, svarer Lars Sigurd Tjelle.

Krystallklare i tolkningen

Fram til nå har biskoper og andre sentrale kirkeledere vært krystallklare i tolkningen av myndighetskompetansen. Etter menighetsmøte-vedtaket i Eiken uttalte biskop Stein Reinertsen i Agder og Telemark til NRK ­Sørlandet at «Kirkemøtet er tydelig på at det skal være lik tilgang for heterofile og homofile til å gifte seg i sin lokale menighet».

– Betyr det at vedtaket i Eiken er ugyldig?

– De har ikke myndighet til å gjennomføre vedtaket, men de har rett til å si hva de mener. Et slikt vedtak kan ikke hindre at det skjer en vigsel.

Like entydig var Olav Øygard, biskopen i Nord-Hålogaland, da han kommenterte Kautokeino-vedtaket.

– I Kirkeloven står det at det er soknet som eier kirken og forvalter den. Betyr ikke det at et menighetsråd har rett til å bestemme hva som skal og ikke skal skje i den lokale kirken? spurte Vårt Land biskopen.

– Nei, svarte Øygard:

– Det er riktig at soknet eier kirken, men presten har rett og plikt til å utføre kirkelige handlinger, uten at menighetsrådet kan nekte det. I den konkrete saken har Kirkemøtet vedtatt en liturgi og den er gjeldende i samtlige sokn. Ingen menighetsråd kan overprøve Kirkemøtets vedtak.

LES MER: Vil stenge kirkedøren for homofile som vil gifte seg