Menigheter snart størst på giverfronten

I Storsalen menighet (Normisjon) i Oslo sentrum går den grå plastbøtta mellom benkeradene. De fleste sender den forbi, mens noen barn og eldre putter en sammenkrøllet seddel eller noen varme mynter i bøtta.

Bakerst i lokalet står en lang kø av barnefamilier som skal gi pengegave med kort, via en bankterminal.

– Tros- og livssynsgrupper sakker ikke, de er snarere litt foran i å ta i bruk nye givermetoder, sier forsker Karl Henrik Sivesind.

Storsalen er av de menighetene som tilbyr mange ulike måter å gi penger, og skal snart innføre muligheten for å gi kollekt via mobiltjenesten Vipps.

– Det er mye ulike folk som går i kirken her, noen faste og dedikerte - som det er naturlig at ønsker å forplikte seg til å gi via avtalegiro, også er det en del personer som bare dropper innom, som heller gir engangssummer i kollekt, sier prest i Storsalen menighet, Vegard Husby.

Les også: Kontantløse kirker vil sikre kollekten

Oppdra barn

De nye givermetodene innebærer mindre kontanter. Det byr på noen utfordringer, ifølge Husby.

– Én problemstilling vi må ta innover oss er at det er vanskeligere for barn å skjønne at man reelt gir fra seg penger når man betaler med kort. Kanskje vi må gjøre en type vandring eller noe fysisk i kirkerommet under kollekten for å synliggjøre at vi gir penger, sier han.

Med en løve i den ene hånda og et bankkort fra Skandiabanken i den andre, skal Luna Marie Aatlo (3,5) gi kollekt med bankkort.

– Også trykker du på den grønne knappen, sier moren Ingvild Aatlo.

– Tar du med ungene til kortterminalen for å lære dem å gi, Ingvild?

– Ja, jeg vil at de skal få en følelse av å gi, selv om jeg tror dét er lettere med kontanter. Men det har vi så sjelden. Vi lever i et rikt land, og det er godt å lære barna at man skal hjelpe andre, sier hun.

Ved betalingsterminalen står kirkevert Glenn Eikelia og tar imot pengene.

– En gang jeg stod og tok imot penger kom det en unge som skulle gi penger med pappas bankkort. Da trykket hun inn en null for mye, så hun gav 2.000 kroner, og ikke 200. Men heldigvis lo bare faren av det, sier han.

Han har også snakket med eldre som ikke ønsker å gi med kort eller mobil.

– Mange syns nok det er litt skummelt å gi penger via internett, sier Eikelia.

Les også: Dyrere med kontant-kollekt

På givertoppen

Forsker Karl Henrik Sivesind viser tall som sier at tros- og livssynssektoren har klatret på listen (ekstern link) over hvem som mottar flest pengegaver. Han tror en av grunnene til at de gjør det, er at de tilpasser seg moderne givermetoder.

Giverne i tros- og livssynssektoren har dessuten noen flere kjennetegn:

– I mange av de andre sektorene – bistandssektoren, helse og sosial, ser vi en del fellestrekk i givernes sosiale bakgrunnsfaktorer. Om du er høyt utdannet, gift og har en høy grad av sosial tillit, er det større sannsynlighet for at du gir penger, sier han og fortsetter:

– Mens i tros- og livssynssektoren er det ikke det samme mønsteret. Det handler nok mer om tilhørighet, sier Sivesind.

En annen undersøkelse som skulle kartlegge nordmenns givervaner, stilte spørsmålet «siden jeg har råd til det, føler jeg meg moralsk pliktig til å gi penger», der andelen som var enig eller svært enig i dette har økt fra 49 prosent til 59 prosent.

– De som har høye husholdningsinntekter er i enda større grad enige i dette. De rike er blitt mer enige med de fattige, sier Sivesind.

LES OGSÅ: Langt flere nordmenn gir til frivillige organisasjoner nå enn for 17 år siden

«Ufordragelige»

«Penger gjør oss ufordragelige» var tittelen på et seminar der blant annet filosof Øyvind Kvalnes (BI) skulle snakke om hva penger gjør med oss.

Der viser han til en amerikansk undersøkelse som viser at personer som er nært knyttet til penger 1) sjeldnere ber om hjelp fra andre, 2) sjeldnere tilbyr seg å hjelpe andre og 3) setter seg langt unna hverandre på offentlige steder som busser og kaféer - og forsåvidt også i kirker.

– Tror du å gi penger i kollekt kan være en slags «behandling» mot dette, Husby?

– Ja, det tror jeg. Å gi penger handler ikke bare om kollekt. Det er en praksis som viser at man har en holdning der man setter noe annet enn seg selv i sentrum - enten det er andre mennesker eller Gud, sier Vegard Husby.