Menighetene må betale for kirkene

– Det er hevet over en hver tvil at menighetene i Oslo står overfor en tøff runde i høst. De er rett og slett nødt til å velge mellom onder, sier kirkeverge i Oslo, Robert Wright.

Han påpeker at besparelsene som ikke blir oppnådd gjennom kirkebruksplanen i Oslo som ble lagt frem i april, må bli tatt inn på andre måter. Noen av forslagene innebærer at:

Kirkelig fellesråd i Oslo tar mer av utleieinntektene fra menighetene.

Tjenester som regnskap og renhold påtas av menighetene.

Menighetene overtar deler av energikostnadene som i dag dekkes av fellesrådet.

Større del

Tidligere har Vårt Land skrevet om kirkebruksplanen for Oslo der styringsgruppen la frem anbefalinger for hvordan Den norske kirke (Dnk) i Oslo skal bruke ressursene sine.

Etter at planen ble lagt frem, har styringsgruppen invitert menighetene til å komme med muntlige og skriftlige innspill, og til en åpen konsultasjon. Spesielt berørte menigheter har hatt egne samtaler med styringsgruppen.

Innspillene fra menighetene, og styringsgruppens nye vurderinger, er nå presentert i et høringsdokument. Den opprinnelige anbefalingen fra styringsgruppa innebar at ni kirker skulle legges ned. Etter innspillene fra menighetene åpnes det i det nye høringsdokumentet for at flere av kirkene kan bestå, mot at menighetene tar en større del av regninga selv.

LES OGSÅ: 'Folk kommer til å bli skuffet'

Utleie

Bakkehaugen kirke er en av de nedleggingstruede kirkene som ønsker å beholde kirken som soknekirke, fortrinnsvis torsdag og annenhver søndag.

– Hvis menigheter som Bakkehaugen skal fortsette å ha menighetsaktivitet, kan ikke vi i fellesrådet fristille den for leie slik som vi i utgangspunktet hadde foreslått. Da hjelper det ikke å leie ut kirken en time her og en time der – det er snakk om en helt annen sum enn hvis vi kunne leid den ut på heltid, sier Wright.

Rigmor Smith-Garsen, menighetsrådsleder i Bakkehaugen, forteller at de i disse dager har møter om menighetens fremtid. Før det er hun ordknapp:

– Vi vil være hjelpe med finansene i fellesrådene. Det står vi ved. Alt det andre er fortsatt til vurdering, og vi har heller ikke hatt møte der vi har snakket ordenlig om det ennå, sier hun.

Aktiviteten

Bakgrunnen for kirkebruksplanen er at fellesrådet i Oslo de siste årene har gått med underskudd. I år blir underskuddet på mellom 5 og 8 millioner kroner. Fellesrådet har derfor et uttalt mål om et kostnadsnivå som er 12 millioner kroner lavere enn dagens nivå. Styringsgruppens første forslag, der ni kirker ble foreslått å leies ut, innebar en samlet besparelse på 13,8 millioner kroner.

Høringsdokumentet som ligger ute i dag, og som har tatt innspillene til menighetene med i betraktning, er beregnet til å kunne gi besparelser på under halvparten av det beløpet. Det betyr at pengene må komme fra et annet sted.

– Så langt har vi klart å unngå å kutte i menighetsaktiviteten. Men den økonomiske effekten havner i dette nye dokumentet mye lavere enn det vi hadde ønsket. Nå må menighetene regne med å kjenne det, sier Wright.

LES MER: Prest: Kirkene for «hvite»

Ugreit

Wright forklarer at fellesrådet så langt har tatt på seg mange kostnader som er menighetsrelatert, slik som energi. Hvis man skal beholde kirkene og ikke leie dem helt ut, er dette kostnader menighetene må se for seg å ta selv.

– Er det realistisk at menighetene har råd til kostnadene?

– Jeg tror nok de vil føle det ugreit til å begynne med.

Fire av de ni kirkene som i utgangspunktet ble foreslått å legges ned, er i Groruddalen. På bakgrunn av det som har kommet frem om disse menighetene siden april, både gjennom menighetene selv, lokalpolitikere og medieoppslag trenger styringsgruppen mer tid for å konkludere når det gjelder disse kirkene.