Mener utestengelse av kvinner fra moské-styrer kan være lovstridig

– Mitt viktigste budskap er at likestillings- og diskrimineringsloven også gjelder for trossamfunn. Å hindre kvinner fra deltagelse i styret kan være i strid med loven, sier Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Hanne Bjurstrøm.

Bjurstrøm sikter til at det de siste ukene har blitt påstått av kvinner i den somaliske moskeen Tawfiiq Islamsk Senter i Oslo ikke får delta på lik linje med menn i styrearbeid.

– Det er unntak for likestillingsloven når det gjelder selve trosutøvelsen. Men dersom styret i en menighet ikke kan sies å ha en religiøs funksjon, kan man ikke definere tildeling av styreverv ut av loven. Jeg har ikke hørt noen anføre at det er tilfelle for styrer i moskeer, sier Bjurstrøm.

Hun forteller at LDO kan oppleve å stå i «spagat» mellom ombudets to ulike oppgaver; å jobbe for kjønnslikestilling og hensynet til religionsfriheten. Samtidig mener hun det ikke må være tvil om at likestillingsloven også gjelder for den aktiviteten i moskeer som ikke direkte er knyttet til trosutøvelsen.

Ny lov kommer neste år

Ny lov. 1. januar 2021 kommer det en trossamfunnslov. Virkemidlene som kommer med denne loven vil være til hjelp i denne typen saker, tror Bjurstrøm.

Lovverket setter blant annet krav til at trossamfunn som mottar statsstøtte årlig må redegjøre for likestillingssituasjonen i trossamfunnet, så som representasjon i styrende organer, verv og andre aktiviteter hvor kjønnene er segregert. I tillegg må det redegjøres for aktiviteter som er, eller skal iverksettes, for å fremme reell likestilling i trossamfunnet. Man har i dag tilsvarende «aktivitets- og redegjørelsesplikt» i Likestillingsloven..

Det er to sentrale fylkesmannsembeter som skal følge opp denne plikten. I ytterste konsekvens kan manglende oppfyllelse av denne plikten medføre at man mister statsstøtten.

Ombudet har ikke ønsket et system hvor man knytter statsstøtten direkte til et krav om representasjon i trossamfunnet styrende organer og aktiviteter.

Vil prøve gulrot først

Bjurstrøm tror gulrot er det mest effektive virkemiddelet for å få flere kvinner inn i styrene.

– Positive og konstruktive virkemidler er den beste måten å få til endring på. Hvis virkemidlene blir for harde er det en fare for at de vil kunne virke mot sin hensikt.

Et krav om 40 prosent kvinneandel i styrene kan medføre at den reelle makten i moskeene flytter seg fra styrene til uformelle fora, mener Bjurstrøm.

Derfor har LDO uttalt seg negativt til at det skal fastsettes en prosentvis kvinneandel i styrene i trossamfunn. Det er ingen god ide å gå fra et krav om 0 prosent til 40 prosents kvinnerepresentasjon over natten, mener hun.

ASA-styrer og styrer i offentlig sektor har i mange år hatt krav om 40 prosent kvinneandel.

Pisk kan bli aktuelt

Men dersom man ikke ser effekter av kravene til rapportering i den nye loven, bør myndighetene vurdere sterkere lut, mener Bjurstrøm.

– Rapporteringskrav høres ut som et tiltak som fort kan få liten effekt. Hvordan blir et slikt tiltak effektfullt?

– Det viktige er at det allokeres ressurser til arbeidet med å følge opp den nye plikten. Fylkesmannen må ha både kunnskap og tid til å gå inn i dette arbeidet. Hvis ikke blir dette fort bare en formalitet.

Hun mener kunnskap om konkret likestillingsarbeid er viktig i dette arbeidet.

– Her mener jeg Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) bør kunne ha en viktig rolle i opplæringen, fordi STL har konkret erfaring med å jobbe med denne typen spørsmål i ulike trossamfunn. Dersom trossamfunnene ikke følger opp den nye plikten over tid, så bør den økonomiske støtten bortfalle.

Les mer om denne saken:

• Mener norsksomaliske lokalpolitikere skaper splid

• Uenige om folkevalgtes rolle i moské-konflikt

---

Tawfiiq Islamsk Senter

• Moskeen på Tøyen er med sine 7800 medlemmer Norges nest største muslimske menighet.
• I juni i år ble statsstøtten til moskeen frosset. Årsaken skal ifølge fylkesmann i Oslo og Viken være at det ikke er klarhet i hvem som sitter i styret (Aftenposten).
• Bakgrunnen for konflikten er ifølge det NRK forstår, flere år med konflikter mellom forskjellige grupper i moskeen.

---