Kirke

Mener undersøkelse avkrefter sosial kontroll i pinsemenigheter. – Nja, sier forsker

Undersøkelse avkrefter at pinsemenigheter er mer preget av sosial kontroll enn andre kirkesamfunn, mener leder for Naturlig menighetsutvikling. Den konklusjonen er vanskelig å trekke, innvender forsker.

– Denne undersøkelsen indikerer at negativ sosial kontroll ikke er et generelt problem i norske menigheter, sier Kjetil Sigerseth, daglig leder i Naturlig menighetsutvikling (NaMu).

Fra 1999 til 2019 har NaMu gjennomført 970 spørreundersøkelser blant aktive deltakere i 440 menigheter. Resultatet avkrefter oppfatningen av at menigheter tilknyttet Pinsebevegelsen er mer preget av sosial kontroll enn andre kirkesamfunn, mener Sigerseth.

– Bildet som ofte tegnes i media er at menigheter og kristen tro bidrar til å begrense menneskers tenking og mulighet for å være seg selv, noe filmen Disco er et eksempel på. Jeg tror mange oppfatter dette som mer utfordrende i frikirkeligheten generelt og karismatiske sammenhenger spesielt, sier Sigerseth.

– Gir rom for følelser

I undersøkelsen har respondentene tatt stilling til to utsagn som NaMu mener kan knyttes til negativ sosial kontroll:

«Det er lett for meg å snakke med andre kristne om følelsene mine» og «I vår menighet er det mulig å snakke om personlige problemer med andre».

Jevnt over skårer norske menigheter relativt høyt på de to utsagnene. Ingen kirkesamfunn skiller seg spesielt ut negativt, forteller Sigerseth.

– Den generelle forståelsen av at dette er et større problem i pinsemenigheter enn andre sammenhenger er dermed tilbakevist. Svarene viser at norske menigheter gir rom for å snakke om følelser og dele personlige utfordringer, sier Sigerseth.

Han påpeker imidlertid at det er opp til menigheten selv om en vil gjennomføre en slik undersøkelse, og at isolerte menigheter i mindre grad enn andre bestiller undersøkelsen.

Ikke overbevist

Forsker Tore Witsø Rafoss i KIFO forteller at det er lite forskning på negativ sosial kontroll i det norske frikirkelandskapet.

– Det er alltid bra at folk henter inn kunnskap, men er vanskelig å bedømme undersøkelsen de har gjort. Det kommer ikke frem mye om hvordan dataene er hentet inn og jeg kan ikke vurdere det på samme måte som en forskningsrapport, sier Rafoss.

Uttrykket «negativ sosial kontroll» brukes lite i forskning siden det favner mange ulike ting, forteller Rafoss. Han tror mange forbinder det med ufrihet og begrensninger for hva man kan si og gjøre, ofte knyttet til maktmisbruk og diskriminering av holdninger.

– Dette er viktig å forske på, men vanskelig siden maktutøvelse ofte skjer subtilt. Forskere bruker lang tid på å lage metoder for å forske på et slikt fenomen, sier Rafoss.

Han synes NaMu har stilt interessante spørsmål til respondentene, men tror ikke nødvendigvis konklusjonen deres følger av svarene.

– Det har en verdi å rapportere resultatene deres, men jeg synes det er vanskelig å trekke sterke konklusjoner til negativ sosial kontroll ut fra dette, sier Rafoss.

– Gir en indikasjon

– Hva tenker du er koblingen mellom spørsmålene dere har stilt og negativ sosial kontroll, Kjetil Sigerseth?

– Negativ sosial kontroll handler ofte om å fortrenge ting, slik som fornuftig tenking og følelser. Ofte ser vi dette som et resultat av usunn kultur eller enkeltpersoner som misbruker makt. Undersøkelsen dekker ikke alle sider ved sosial kontroll, men er en indikasjon på at menigheter generelt er gode på å gi rom for følelser.

Sigerseth kan imidlertid ikke utelukke at negativ sosial kontroll også forekommer i menigheter der medlemmer kan være åpne om følelser og problemer, men sier det ville vært overraskende.

– Kan det være andre faktorer enn sosial kontroll som gjør at menigheter har lite rom for å snakke om følelser og problemer? En menighet der man kun sitter i benkeradene og ikke har andre typer fellesskap vil kanskje ikke skåre så høyt?

– Det er helt klart. I norske menigheter ser vi at den vanligste årsaken bak disse problemene, er manglende rom for å bygge nære relasjoner, og dermed også muligheter for å dele følelser og personlige problemer med hverandre. Da må man skape det rommet, sier Sigerseth.

LES OGSÅ:

---

Naturlig Menighetsutvikling

  • Ble stiftet som en tverrkirkelig medlemsforening i 2014.
  • Har som formål å bidra til å utvikle flere sunnere menigheter.
  • Virksomheten omfatter menighetsveiledning, kursvirksomhet, menighetsundersøkelser, personlig veiledning, samt formidling, tilrettelegging og utvikling av materiell.
  • Partnerorganisasjoner: Metodistkirken i Norge, Kristent Fellesskap, Indremisjonsforbundet, Frelsesarmeen og Det Norske Baptistsamfunn.
  • Kilde: namunorge.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke