Mener samfunnsdebatten skremmer ungdom fra å ta moskéverv

Islamic Cultural Centre (ICC) var ikke bare Norges første moské, forteller Arshad Jamil. ICC var også tidlig ute med å ha unge styrmedlemmer.

– Nå sliter vi derimot med rekrutteringen til frivillig arbeid, sier Jamil som selv er styreleder i stormoskeen sentralt i Oslo.

LES MER: Knapt en kvinne i moskéstyrene

Alder i moskéstyrene

Vårt Land har kartlagt alderssammensetningen i styrene til Islamsk Råd Norges medlemsmoskeer (se tabell).

Halvparten av styrmedlemmene er født etter 1970. Åttitallsbarna er også solid representert.

Samfunnsdebattanter som Faten Mahdi al-Hussaini i JustUnity har lenge etterspurt flere unge i moskéledelsene. Til Vårt Land sier Al-Hussaini at tallene er overraskende og at hun gleder seg over dem.

– Det er kjempebra. Der var ICC for ti år siden, og jeg håper utviklingen fortsetter for de andre moskeene, sier Jamil.

For ICC har utviklingen derimot «stagnert noe», ifølge Jamil. Han var selv et friskt pust på midten av 2000-tallet. Nå har 41-åringen sittet i styret i 10-15 år. Inntil nylig var ni av 14 styremedlemmer født før 1970. Nå er tallet oppe i syv av 14, opplyser Jamil.

Hva har skjedd?

LES MER: Moskékvinnene føler seg ikke diskriminert

– Redde for jobbmulighetene

– Mange dyktige mennesker ønsker ikke å bidra. Bildet som skapes av islam i samfunnsdebatten gjør dem litt redde. De er bekymret for at det skal gå utover jobbmulighetene, sier Jamil.

Han forteller at ICC riktignok har mange dyktige folk «bak scenen», men at disse heller ikke vil stille opp i media. Jamil har kjent på følelsen selv:

– Jeg og mange kan gjerne gå inn i islamdebatten, men det kan koste dyrt. Mange tenker på hvordan de vil bli oppfattet av sine kolleger, sjefer, naboer og så videre. Mange frykter for jobbkarrieren, dessverre. Jobbsøkende vil kjenne det enda sterkere, sier han.

Når unge dessuten lever stadig mer hektiske liv, blir det lett å si nei til frivillige verv, tror styremedlemmet.

– Vi har mange unge i generalforsamlingen, men få har tid og de opplever ikke at det gir noen merverdi i samfunnet. De eldre kjenner nok på en større lojalitet til moskéarbeidet, sier Jamil.

Han viser til at ICC har truffet tiltak for å bedre rotasjonen i styret. Ingen i styret kan sitte over to perioder.

LES MER: SV vurderer krav om likestilling i trossamfunn

«Skyggemedlemer» i Rabita-moskeens styre

– Min vurdering er at det han sier stemmer, sier forstander Basim Ghozlan i Rabita-moskeen (Det islamske forbundet).

Hans styre har på papiret seks medlemmer. Fem av dem er født på 1960-tallet. I virkeligheten er de derimot flere, men resten ønsker ikke stå offentlig oppført. Blant disse «skyggemedlemmene» teller enkelte kvinner og unge.

– Arbeidet er tungt og man er redd for at det kan virke ødeleggende på karrieren. Det siste gjelder særlig unge, sier Ghozlan.

Han mener at det ikke er noe galt med en slik tillitsbasert ordning.

LES MER: Muslimsk generasjonsopprør

– Mange unge uteblir fra moskeene

En ung generalforsamling til tross: Islamic Cultural Center sliter av de samme årsakene med den generelle rekrutteringen, ifølge Arshad Jamil. Han har inntrykk av at andre moskeer opplever det samme.

– Kan språk spille en rolle for at unge som bare snakker norsk uteblir?

– Vår nye imam lærte seg språket på tre år. Nå er annenhver fredagstale på norsk, og det er lenge siden vi innførte norsk som organisasjonsspråk. Ønsker man endringer, må man engasjere seg på innsiden, sier Jamil.

Han er bekymret for at de unge som uteblir fra moskeene vil mangle kunnskap om islamske og norske verdier som toleranse og respekt. Dette er viktig når mange føler seg mer utrygge på egen muslimsk identitet, som følge av stigmatisering, mener Jamil.

LES MER: Lei av «bare» å være muslim

Norsk-albansk suksesshistorie

I Albansk Islamsk Kultursenter synes situasjonen annerledes. De har lykkes med å få unge inn i styret. Fem av elleve styremedlemmer er født etter 1980.

– Det har vært en bevisst strategi fra oss å få de unge inn i styret og andre interne grupper. Da jeg satt i styret, var mesteparten av medlemsmassen interessert i å få yngre, velutdannede i styret, sier Femi Baftii, tidligere styremedlem i Albansk Islamsk Kultursenter.

Arbeidet synes å ha betalt seg. Kun to av elleve styremedlemmer er født før 1970, resten etter 1980. Motivet for arbeidet er enkelt, skal vi tro Baftii:

– De eldre blir eldre og dør. Ungdommen skal ivareta interessene for medlemmene og for muslimer i Norge i fremtiden.

– Det har vært mye snakk om et språklig generasjonsskille i mange moskeer. Har det vært en utfordring i rekrutteringsarbeidet?

– I vår moské har ungdommen fått gratis morsmålsundervisning parallelt med norskundervisning siden barnehagen. Så da blir det ikke et problem om fredagsforelesningen foregår på albansk. Vi pleier å veksle litt mellom det og norsk. Etter min mening er det ikke nok kompetente imamer som kan flytende norsk, sier han.

LES MER: – Norge er på kollisjonskurs med kvinnekonvensjonen

– Språk er ikke årsaken

Også Basim Ghozlan i Rabita-moskeen jobber for å skaffe flere styremedlemmer, men uten den samme suksessen.

– Vi vil også gjerne ha flere kvinner i styret vårt, sier han.

Forstanderen tror imidlertid ikke at språkforskjeller mellom generasjonene er avgjørende for om unge bruker moskeen eller påtar seg verv.

– De unge snakker norsk, de eldre har andre morsmål. Vi har gått fra å snakke arabisk til å snakke norsk i møtene våre, for vi har en del medlemmer som bare snakker norsk. I fredagsbønnen er det vanskeligere, siden de som er i stand til å holde prekener ofte har lite norskkompetanse. Vi pleier å løse det ved å la unge snakke om temaet på norsk før eller etter, sier Ghozlan.