Nyheter

Mener ‘moralsk borgerkrig’ rammer Irland

Journalisten Patsy McGarry beskriver fredagens folkeavstemning som del av en ­borgerkrig om landets moral. – Abort er ikke et spørsmål du kan være moderat på, mener irsk statsviter.

Bilde 1 av 2

På fredag skal irene stemme over om de vil skrote landets strenge abortlov – for å lage en ny, som kommer til å ligne på den norske, med selvbestemt abort opp til 12 uker.

Patsy McGarry er ansvarlig for religionsfeltet i avisa Irish Times, og han håper denne sjette folkeavstemningen om abort vil bli den siste. Slik den står nå, tjener loven ingen hensikt for noen, mener han.

– Den ødelegger livet til folk, og kvinner tar abort selv om det er ulovlig. Ideen om å tvinge kvinner ut av landet, er forferdelig, sier han og understreker hvor splittende saken er i Irland:

– Folket har alltid vært delt på midten, og det har preget landet i årevis.

LES REPORTASJEN FRA IRLAND: Katolsk samvittighet kolliderer med liberale verdier

Knappest mulig ja

Siden 1983 er det blitt avholdt åtte folkeavstemninger i Irland, om abort, rett til prevensjon, legalisering av skilsmisse og likekjønnet ekte­skap. Første gang irene stemte om skilsmisse skulle tillates, var i 1986. Kirken var svært synlig i debatten, valgdeltak­elsen lav og forslaget ble nedstemt. Det var først ni år senere, i 1995, at 50,2 prosent stemte ja til en ­legalisering av begrenset skilsmisse. Kravet for å få innvilget skilsmisse er at ekteskapet har vart i minst fem år, hvorav partene må ha vært fysisk separert de fire siste årene.

– Det er ikke vanlig med høy valgdeltakelse­ i folkeavstemninger. Derfor er det umulig å si. Begge sider er bekymret, selv om ja-siden har ledet hele tiden. Kampanjen blir mer og mer intens, det er som forventet, sier Patsy McGarry.

I Irland er ordet «reise» tett av mening. Ordet gir gjenklang i et folk som har vært preget av hundreår med emigrasjon. Men det handler også om abort: Å reise ut av landet for å få utført inngrepet, slik flere tusen gjør hvert år. Til England, for det meste, men også Nederland og Spania. I tillegg har myndighetene ikke oversikt over hvor mange som bestiller abortpiller ulovlig på nettet.

Sensitivt

Abortdebatten i ­Irland er mer sensitiv enn polarisert, mener Gail McElryl, professor i statsvitenskap ved Trinity College i Dublin.

– Det er ikke et spørsmål du kan være moderat på. Hvis du mener abort er mord, så er det ingen middelvei, sier hun og anslår at 20-25 prosent av ­befolkningen er sterkt i mot en ny abortlov.

McElryI mener at det kom overraskende på mange at forslaget legger opp til selvbestemt abort opp til tolv uker.

– Stadig flere, også i eldre ­aldersgrupper, har beveget seg i en retning av å myke opp ­loven, for eksempel ved voldtekt eller incest. Men forslaget er mer ­liberalt enn folk trodde. Likevel er det en logisk løsning, hvis man skal ha ny abortlov, mener hun.

Også McElryl understreker at selv om den katolske kirke har «kollapset», så spiller den en stor rolle på landsbygda og blant ­eldre.

– Selv om folk er religiøse, forsyner de seg a la carte av det de ønsker fra kirka. De gamle er mer hengivne. Abortavstemninga er siste skanse. Taper de den, er det ikke mye igjen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter