Mener konvertitter lyver

– Mange av flyktningene og asylsøkerne som kommer til Norge, og som har konvertert til kristendommen, misbruker asylpolitikken vår. Jeg kjenner til eksempler der flyktninger har konvertert for å få oppholdstillatelse, sier Parviz Salimi til Vårt Land.

Brannfakkelen kommer fra uvanlig hold: Salimi sitter i kommunestyret i Ringerike for SV, er leder av likestillingsutvalget i Buskerud SV og har arbeidet med integrering.

Det var i Ringerikes Blad (Ringblad) at Salimi først hevdet at han kjenner til «eksempler fra Ringerike og ellers i landet», og at han har «fått høre det av flere av disse selv».

LES OGSÅ: Hevder kirken var et bolighus, aksjonerte mot kirkeasylanter

Vekker debatt

Bakteppet er som følger: Fredag 23. februar meldte Stord24 at politiet hadde knust en rute og hentet en afghansk konvertittfamilie ut fra kirkeasyl i frimenigheten Nytt Liv Sunnhordlands forsamlingshus Betania på Fitjar i Hordaland.

Politiet begrunnet aksjonen med at bygget verken er kirke eller et bedehus og derfor ikke omfattet av kirkeasylreglene. Dermed brøt debatten løs om kirkeasylinstituttet og hva som kan regnes som et kirkebygg.

En knapp måned seinere, 20. mars, meldte NRK at den afghanske familien på ny hadde søkt kirkeasyl – denne gangen i Hønefoss kirke på Ringerike i Buskerud. Og på ny er den utgangspunkt for en prinsipiell debatt, denne gang om konvertitter og kirkeasylordningen.

– Jeg er hundre prosent sikker på at de fleste som sier de har konvertert til kristendommen, bruker det for å få opphold i Norge. Jeg har lang erfaring på feltet, sier Parviz Salimi til Vårt Land.

Selv er han kurder fra Iran og tilhører religionen yari. I 1999 ankom han Norge som kvoteflyktning etter 19 år i en flyktningleir i Irak, ifølge Ringblad.

– Jeg flyktet fra hjemlandet mitt, fordi jeg som ikke-muslim stod uten rettigheter. For å gå på skolen, måtte du lese Koranen og be. Mange i hjemlandet mitt later derfor som at de er muslimer for å kunne gå på skole. Akkurat det samme gjelder de som konverterer til kristendommen her i Norge, sier SV-lokalpolitikeren, som understreker at folk som søker asyl fordi de forfølges for sin tro bør gis opphold.

LES OGSÅ: Fryktet at bedehuset ikke var trygt - endte i kirke

Kirkeasylkritikk

Salimi er også kritisk til selve kirkeasylinstituttet, som han mener setter religion over rettsstaten:

– Jeg synes det er vanskelig at politiet ikke kan gå inn i kirker. I Norge er politikk og religion to forskjellige ting. I Midtøsten er det noe annet. Hvis politiet ønsker å hente dem, men ikke kan fordi de er i et gudshus, da viser vi at det fortsatt er religion som bestemmer, sier Salimi, som forteller at han bare har fått positive tilbakemeldinger på intervjuet i Ringblad.

– Er ikke kirkeasyl en sikkerhetsventil for noen få, desperate mennesker? Det hender at rettsstaten bommer?

– Men hva om noen for eksempel begynner med moskeasyl? Hvis andre religioner også starter med slikt asyl, så lar vi religion få siste ordet.

– Dette er uvante toner fra en SV-politiker. Hva sier partifellene dine?

– Jeg har ikke fått noen reaksjoner og har snakket med lederen min. Jeg er temmelig fersk i politikken. Alle partier har et partiprogram, men noen ganger må en selv vurdere hva som er best for lokalsamfunnet og Norge. SV ønsker en asylpolitikk som vektlegger Flyktningkonvensjonen og prioriterer kvoteflyktninger.

LES OGSÅ: Historien om hvordan kirkeasylet oppsto i Norge

Splittet menighetsråd

Den afghanske familien har nå tilbrakt elleve uker i Hønefoss kirke. Det vekker debatt i lokalsamfunnet. Menighetsrådets medlemmer har svært delte meninger om saken, skriver Ringblad.

– Etter ti uker er det ingen tegn til at den afghanske familien tar initiativ for å komme over i en normal tilstand, sier menighetsrådsmedlem Peder Gjerdrum.

Alternativet er «tvangsretur og dødsstraff», kvitterer familievenn Anne Lise Søvde Valle et leserinnlegg i Ringblad.