Nyheter

Mener kongesigning er gått ut på dato

Kirkehistorieprofessor Vidar L. Haanes mener neste konge ikke bør signes i kirken. Venstrepolitiker og muslim Abid Raja er helt uenig.

Bilde 1 av 2

TRONDHEIM: – Jeg tror dette skjedde for siste gang for 25 år siden. Det vil bli oppfattet som umusikalsk om man har en tilsvarende signing ved neste tronskifte, sier Vidar Haanes. Han er rektor ved Menighetsfakultetet og en innflytelsesrik leder i Den norske kirke.

Han svarer følgende på spørsmål om hvorfor han tror Norge har hatt sin siste kongesigning:

– Kongen har ikke lenger en formell lederrolle i Den norske kirke, og tros- og livssynsmangfoldet er større enn før. Dette er to sider av samme sak. Jeg tror det vil bli oppfattet som umusikalsk om man på ny legger opp til en kongesigning tilsvarende den som ble gjennomført i 1991. Men en enklere forbønnshandling er sikkert mulig, hvis den fremtidige kongen ønsker det.

Kraftig motbør

Men Haanes får kraftig motbør fra Abid Raja, muslim og stortingsrepresentant, og Kjell Arne Totland, TV 2s kongeekspert.

– Som muslim synes jeg det er helt uproblematisk at Norges fremtidige konge blir signet i en kristen kirke. Dette er en tradisjon som bør videreføres, hvis kongen selv vil, sier Raja.

Han var blant de 1.100 menneskene som fylte Nidarosdomen torsdag, for å markere at det er 25 år siden kong Harald og dronning Sonja ble signet der.

LES MER: Kongefest i takknemlighet

Raja ble rørt til tårer

– Dette var ­ekstremt storslagent, veldig gripende og en emosjonell opplevelse av de helt sjeldne. Jeg ble rørt til tårer, og jeg er sikker på at nasjonen vår har godt av både en signingsgudstjeneste og en jubileumsgudstjeneste, sier Venstre-politikeren Abid Raja.

Kjell Arne Totland, som har vært hoffreporter siden han debuterte i den rollen nettopp ved kongesigningen 23. juni 1991, er sikker på at tradisjonen med kongesigning blir videreført.

LES MER: Slik var kongesigningen i 1991

– Jeg tror Haakon vil ønske å bli velsignet og bedt for, som de tre generasjonene før ham er blitt, sier Totland som mener kong Harald også har avklart dette med sin sønn.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kronprinsfamilien ankommer Nidarosdomen.
Kronprinsparet var på plass i kirken under kongefesten i går.

Historikeren og kongeeksperten Trond Norén Isaksen tror også tradisjonen med kongesigning blir videreført:

– Jeg synes personlig at grunnlovsbestemmelsen om at kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro bør fjernes så fort som mulig. Det var feil at kongen grep inn for at dette fortsatt skulle stå i Grunnloven ved revisjonen i 2012. Men denne­ bestemmelsen, sammen med Den norske kirkes fortsatt privilegerte posisjon i Norge og det at kronprinsparet begge ­regner seg som kristne, mener jeg gjør at kongesigning fortsatt kan forsvares, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kongeparet deltok i går på en festgudstjeneste som markerte at det var 25 år siden signingsseremonien.
Kongeparet var midtpunktet på en festgudstjeneste som markerte at det var 25 år siden signingsseremonien.

Prinsipiell avklaring

Anne Sender er sekretariats­leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og selv jøde. Hun mener at det er «stas at konge­paret så tydelig veldig viser at tro og livssyn er viktig for dem.»

– Kongen har selv ønsket signing i kirken og grunnlovs­bestemmelsen om selv å måtte tilhøre den lutherske kirken. Jeg aksepterer selvsagt at kongen så tydelig bekjenner den kristne tro, og samtidig viser ønske om inkludering av oss andre i dagens tros- og livssynsmangfold. Hvordan dette blir avklart prinsipielt fremover, får vi vente å se, sier Sender.

LES MER: Kongen på kirkevei

Det var kongeparet selv som i 1991 tok initiativet til gudstjenesten der de ønsket å bli bedt for og velsignet, med kneling og håndspåleggelse, ved alteret ved innledningen til deres kongsgjerning. De har i ettertid sagt at signingen var en de viktigste dagene i livet deres.

På dagen 25 år etterpå var kongefamilien med gjester fra hele landet igjen samlet til gudstjeneste i Norges nasjonalhelligdom.

– Beriket med ulike livssyn

Den norske kirkes ledende ­biskop, Helga Haugland Byfuglien, takket i sin preken Kongen og Dronningen for deres tjeneste:

– Dere har vist mot og oppfinnsomhet til å være i tiden og har gått veier ingen har gått før, sa hun, og pekte på at «utrolig mye har endret seg i Norge på 25 år»:

– Landet er blitt rikere på g­oder, og vi er beriket med ­ulike kulturer og livssyn, fastslo ­Byfuglien.

LES OGSÅ: Dette er historien om hvordan kongen arvet tittelen, rollen og troen

I folkekirkens regi

Til forskjell fra signingsgudstjenesten var hele bredden av tros- og livssynssamfunn denne­ gangen invitert til Nidaros­domen. Men gudstjenesten foregikk i regi av Den norske kirke, og ingen andre trossamfunn var representert i den kirkelige prosesjonen.

Så godt som alle statsrådene, omlag 50 stortingsrepresentanter, høyesterettsjustitiarius, fylkes­menn, fylkesordførere 
og en rekke av Trøndelags ordførere, alle Den norske kirkes ­biskoper og ledere i norske 
tros- og livssynssamfunn, var på plass.

Artikkelen fortsetter under bildet

Statsminister Erna Solberg og en rekke representanter fra regjeringen deltok under festgudstjenesten.
Solberg-regjeringen var sterkt representert i Nidarosdomen torsdag

– At så mange samfunnsledere kommer er en bekreftelse på at det er sterke bånd mellom kirken og folket vårt, sier Helga Byfuglien til Vårt Land.

Kirkehistorikeren Vidar Haanes merket seg den enormt sterke representasjonen fra alle deler av statsmakten og norske myndighetspersoner, og at man i gudstjenesten ikke merket noen forskjeller som følge av de endrede relasjoner mellom staten og Den norske kirke.

– Synes du det er problematisk?

– Nei, det er mer interessant.

LES OGSÅ: Nekter for at kong Harald dikterte grunnlovsparagraf

Muslimenes konge?

– Er kongen mindre konge for dere muslimer fordi han bekjenner seg til den kristne tro og er signet, Abid Raja?

– Nei, kong Harald representerer alle, uavhengig av tro, politisk ståsted og hudfarge. Jeg kan forstå de som har piggene ute mot kristen kongesigning, men det er det nok helst humanetikere som har, ikke muslimer og andre troende. Forøvrig mener jeg at det ikke er mulig å lage en slik høytidelighet som den fantastiske, nasjonale begivenheten vi har vært med på i dag, i et kultur- eller konserthus. Kirken er best på sånt, svarer stortingsrepresentanten.

Trond Norén Isaksen mener at en kongesigning i fremtiden «må reflektere at Norge er blitt et mer multireligiøst samfunn».

– Jeg forstår at det for kirken kan være grenser for hvordan dette kan foregå, men det bør i det minste åpnes for at andre trosretninger kan delta i prosesjonen, sier kongehistorikeren.

LES OGSÅ: Slik beholdt Norge eneveldets religionspolitikk

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter