Mener kirken velger side på 1. mai

– Man trenger ikke gi Arbeiderpartiet klippekort og ekskludere alle andre, sier Erik Lunde, KrF-politiker i Oslo bystyre og leder for Kristendemokratisk Forum.

12. april skrev han et innlegg i Vårt Land hvor han kritiserte kirkene for å være partipolitiske når de inviterer Arbeiderparti-politikere til å snakke i gudstjenester 1. mai. Han viser til at Oslo domkirke skal ha et arrangement i samarbeid med Kristne Arbeidere, hvor Ap-politiker Khamshajiny Gunaratnam skal tale.

– Jeg vet ikke om jeg skal mene mye om hva kirka bør gjøre, men det er problematisk når det minner om et arrangement som kunne vært holdt av Ap eller LO, sier Lunde.

Bystyrerepresentanten peker på at partiene Rødt, SV, Senterpartiet, Venstre og KrF også synes 1. mai er viktig. Han mener at kirken inviterer Arbeiderpartiet fordi det oppleves som et «nøytralt» parti på 1. mai.

– Det er som en slags naturlov at det er Ap som eier den dagen. Her blir det en slags samrøre mellom kirka og Ap som vi i sentrum og på venstresiden av norsk politikk, som er opptatt av 1. mai, synes er rart.

Lunde mener at kirka skal engasjere seg i samfunnsdebatten og tørre å være politisk, men at å invitere Ap-politikere kan «gi vann på mølla» til en tanke om at kirken ikke er partipolitisk uavhengig.

– Jeg har vært i masse debatter med Høyre og Frp-folk som mener kirka er sosialistisk og et talerør for Ap, og jeg har ment det ikke er sånn. Men det blir vanskelig for meg å stå i den debatten når man gir kritikerne så billige poenger som man gjør med dette her, sier KrF-politikeren.

– Arbeidernes solidaritetsdag

1. mai ble i 1947 gjort til en offentlig høytidsdag og lovfestet fridag, og Kristne Arbeidere var viktige pådrivere, ifølge Nils Ivar Agøy, historieprofessor ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– De mente veldig sterkt at kristendommen og sosialisme går overens, og at det var naturlig å samles om Guds ord på arbeidernes festdag, sier han.

Agøy peker på at diskusjonen omkring grensen mellom politikk og kristendom har eksistert siden de første partidannelsene på 1880-tallet.

– Det har lenge vært en eksplisitt norm at man ikke skal blande partipolitikk inn i kirken. Man skal ikke anbefale partier, men man kan peke på politiske løsninger man synes stemmer bedre overens med det kristne budskapet, sier han.

Personlig mener han at det er relevant for kirken å invitere politikere fra Ap til å snakke i gudstjeneste 1. mai.

– Det er jo arbeidernes solidaritetsdag. Svake gruppers rettigheter er for eksempel noe kirken kan være opptatt av. Det er ikke unaturlig at man inviterer Ap i den sammenheng, sier Agøy.

– Men man skal ikke ha som hensikt å fremme noe bestemt parti. Det ville være forkastelig.

Ikke partipolitisk

– Denne gudstjenesten er i samarbeid med Kristne Arbeidere. At appellanten kommer fra Arbeiderpartiet, gjør det ikke til Arbeiderpartiets gudstjeneste, sier Elisabeth Thorsen, prest i Oslo domkirke som skal lede gudstjenesten 1. mai.

Hun påpeker at det er Kristne Arbeidere som foreslår appellant til gudstjenesten 1. mai, og at det også kunne vært fra et annet parti enn Ap.

– Hvor langt ut på høyresiden den personen kunne komme, det vet jeg ikke, legger hun til.

Hun er ikke i tvil om at kirken har en politisk rolle.

– Politikk handler jo dypest sett om hvordan vi er mot hverandre i et samfunn. Hvor politikken går over til å bli partipolitikk, er en debatt om grenser som man må ta kontinuerlig, sier liturgen. Hun legger til at Gunaratnam er ikke invitert til gudstjeneste 1. mai som Ap-politiker, men i kraft av hennes rolle i byrådet.