Mener IS-barna er vår tids 'tyskerbarn'

– Rettsstaten omfatter også dem som er selvforskyldt upopulære, sier Hans Christofer Børresen, tidligere overlege ved Rikshospitalet og professor ved OsloMet.

I innlegget «Kirken var taus», publisert i gårsdagens utgave av Vårt Land, trekker Børresen linjen mellom krigsbarna og de såkalte IS-barna. Ifølge PST finnes det nå rundt 40 barn med tilknytning til Norge i Syria, skrev Dagbladet i begynnelsen av februar.

– Mødrene er norske borgere. Da er IS-barna vårt ansvar, slår Børresen fast.

LES MER: Eksperter mener kvinner og barn fra IS-områder representerer en sikkerhetstrussel

Analogi

Børresen mener det ikke finnes aktverdige motforestillinger mot å hente barna og mødrene hjem. Erna Solberg har tidligere sagt til NTB at «folk med norsk statsborgerskap og barna deres har rett til å komme tilbake til Norge», men at Norge «ikke vil sende personell for å hente dem hjem, slik situasjonen er per dags dato». Børresen mener at staten bør vise mer handlekraft enn «det Erna Solberg legger opp til»:

– La oss sende ned Røde Kors med et fly og få barn av kvinner med norsk statsborgerskap hjem. Mødrene må med: Mor og barn må ikke skilles slik som mange ville i 1945.

Han viser til at psykiateren Nic Waal da mente at barna skulle tas fra mødrene fordi tyskerjentene angivelig var ubegavede og ideologisk skadelig for barna. Nic Waal anbefalte barnehjem eller pleierfamilier.

– Slikt sludder må vi nå ta avstand fra, sier Børresen.

Protesterte

Under 2. verdenskrig gjaldt bestemmelsen at de som giftet seg med en tysker, mistet sitt statsborgerskap dersom de flyttet til Tyskland. I 1945 ble det vedtatt en lov med tilbakevirkende kraft til 1940 om at gifte tyskerjenter skulle miste sitt norske statsborgerskap – også om de ikke hadde flyttet til Tyskland. Hvis de ikke giftet seg med barnets far eller en annen tysker, beholdt både mor og barn sitt norske statsborgerskap.

Børresen mener Den norske kirke den gang svek kvinner og barn i nød, ved ikke å ta tydelig nok til motmæle mot behandlingen de fikk av samfunnet. Børresen trekker særlig frem byrettsdommer Inge Debes som et lysende eksempel til inspirasjon i dagens situasjon. Debes var formann i Krigsbarnutvalget, og ga ifølge Børresen sterkt uttrykk for at krigsbarna var Norges ansvar. De hadde tysk far, men mor var norsk statsborger.

Er enig

Biskop i Borg bispedømme Atle Sommerfeldt sier til Vårt Land at han er enig i at barn ikke bør straffes for foreldrenes synder, og at hjemlandene derfor bør gjøre mer for å hente IS-barna hjem - en oppfordring blant annet Redd Barna har kommet med.

– I den kristne – og ikke minst lutherske – kirke er det å behandle barn som selvstendige personer, i en selvstendig gudsrelasjon, noe av det viktigste reformasjonen bidro med. Hvilket kristenkall har barnet? Jo, barnet har et kall å være barn, sier han.

Historiens lærdom

Sommerfeldt mener det er vanskelig å trekke en klar linje mellom tyskerbarna og barn av IS-medlemmer. Han mener det også er mye som skiller dem – blant annet at foreldrene til tyskerbarna ofte ikke «begikk en annen forbrytelse enn å være forelsket».

– Men etterkrigstida lærte oss noe om hvordan vi ikke skal behandle barn. IS har allerede blitt skjellsord i norske barne- og ungdomsmiljø. Vi må derfor være forsiktige med å bruke betegnelsen «IS-barn», sier han.

Sommerfeldt mener også det er viktig med aktiv dialog i de religiøse miljøene som barna og mødrene vender tilbake til, og at dette kan bidra til at barna og mødrene får et annet bilde av islam enn de fikk fra IS.