Mener det samme, men skiller seg i praksis

– Den ulike praksisen er et uttrykk for at dette er et felt i bevegelse. Man strever med å finne ut hvordan man skal forholde seg til dette, sier Harald Hegstad, professor ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF).

Så godt som alle kristne organisasjoner ønsker homofile velkomne. Men hva betyr dette? Hva kan de delta i, og hvilke funksjoner kan de ha hvis organisasjonen samtidig sier nei til homofilt samliv?

Spørsmålet ble igjen aktuelt forrige måned, da mann ble bedt om å trekke seg fra forsamlingens sangkor fordi han levde i et homofilt forhold.

Vårt Land har kartlagt hvilke aktiviteter organisasjoner og kirkesamfunn med et tradisjonelt syn på samlivsetikk tillater at en homofile samlevende deltar i. Kartleggingen viser store forskjeller.

Se hele tabellen nederst i saken.

Lekker

I utgangspunktet står de fleste kirkesamfunnene og organisasjonene utenfor Den norske kirke for det tradisjonelle synet på ekteskapet, ifølge Hegstad.

Han peker likevel på et skille: I organisasjonene som har vokst fram innenfor Den norske kirke har man sett en «lekkasje» av liberale til Den norske kirke. Frikirkene er mer avgrensede enheter.

– Det gjør det vanskeligere å kjøre en tøff linje. Lederskapet i frikirkene er mer forsiktige i uttalelsene sine enn Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet (ImF), selv om de teoretisk har samme syn, sier han.

LES OGSÅ: Høyt på dagsorden i Frikirke-Norge

Vil bli tydeligere

Hegstad tror at det om 50 år vil ha utmeislet seg en tydeligere retning. Men hvilken, er han usikker på.

– Vi kan få mer polarisering, men hvem som vil befinne seg på hvilken pol, er ikke godt å si. Et annet scenario er at man vil komme fram til en situasjon mer preget av «forsonet mangfold», sier han

Nattverd-nei

Et tema som skiller seg ut i kartleggingen, er nattverd. Mens ImF og flere andre sier ja til at nattverdsfelleskapet er åpent for alle, er NLM mer tilbakeholdne.

– Vi forsøker å unngå en direkte konfliktsituasjon ved nattverdsbordet. Men vi vil nok ta en samtale med vedkommende og fraråde ham eller henne å gå til nattverd, som er et fellesskap for dem som har en tydelig kristen tro, sier informasjonsleder i NLM Espen Ottosen.

NLM er generelt sett er kritiske til å ha homofilt samlevende i oppgaver som gir en tydelig lederrolle, som representerer NLM utad, eller som har en forbildefunksjon.

– De samme reglene gjelder for samboere. Det er veldig beklagelig hvis det oppfattes som om homofile er i en særsituasjon, da kan vi oppfattes som diskriminerende, sier Ottosen.

– Pågående debatt

– Vi skal ikke legge skjul på at meningene omkring dette er delte også internt i Metodistkirken. Det betyr at praksisen varierer fra menighet til menighet, sier Øystein Helliesen, som er tilsynsprest i Metodistkirkens Østre distrikt.

Metodistkirken i Norge er en del av den verdensvide United Methodist Church, og tilslutter seg den internasjonale kirkens lære og ordninger. Helliesen sier det generelt stilles få samlivskrav til legfolk i Metodistkirken. Neste år skal spørsmålet om hvorvidt homofilt samlevende kan ordineres i Metodistkirken opp på en ekstraordinær generalkonferanse (se egen sak).

– Vi skiller gjerne mellom legfolk og ordinerte når det gjelder hvilke tjenester som kan utføres, og det er ingen regelverk som begrenser legfolk eller medlemmers tjeneste i menighetene. Men per i dag ordinerer vi ikke homofilt samlevende, og det er for eksempel kun ordinerte prester som kan forette nattverden, sier Helliesen.

Intern uenighet

Også i den Evangelisk Lutherske Frikirke er det forskjellig praksis internt. Her skiller menigheten Kraftverket seg ut i en mer liberal retning enn «moderorganisasjonen».

– Homofile kan inneha alle funksjoner i Kraftverket, men de kan ikke gå inn i vigslede stillinger. Kraftverket er en del av Den Evangelisk Lutherske Frikirke, og å ordinere homofilt samlevende vil bryte med Frikirkens lære. Det ønsker ikke Kraftverket å gjøre i dag, sier 
pastor Kjetil Gilberg.

Frikirken sentralt ønsker ikke at homofilt samlevende skal være ungdomsledere, forbedere eller smågruppeledere.

Vil ikke svare.

Flere av menighetslederne Vårt Land har ringt ønsket ikke å svare på spørsmålene fra Vårt Land. Det skjønner professor Harald Hegstad godt.

– Uansett hva man sier, så vil det blir galt for noen. Saken har vist at den har kraft til å sprenge en hvilken som helst organisasjon. Det vil føre til splittelse og avskalling uansett om man er liberal eller restriktiv. I Iveland førte for eksempel den restriktive holdningen til at hele koret trakk seg, sier han.

Leder i Pinsebevegelsens lederråd, Sigmund Kristoffersen, er blant lederne som ikke vil uttale seg om hvilke spesifikke funksjoner homofilt samlevende kan ha i menigheten.

– Men generelt vil jeg si at alle som er homofile er velkomne i våre gudstjenester og i våre menigheter. Det å praktisere homofili er annerledes fra å være homofil. De lokale menighetene er frittstående i Pinsebevegelsen, men praksisen er at det å leve i synd, mot kristen etikk, er uforenelig med å ha en tjeneste i menigheten. Da blir det vanskelig å inneha lederposisjoner på et eller annet plan, sier han.

Han påpeker at denne læren ikke kun gjelder homofile, men er en del av en helhetlig etikk.

– Dette gjelder uansett hvilken synd man lever i, både heterofilt samboerskap og homofilt samliv. Ellers ønsker jeg ikke å si noe spesifikt om konkrete tjenester og funksjoner. Men man kan selvfølgelig delta på gudstjenester eller i smågrupper, sier Kristoffersen.

Ikke et ja/nei spørsmål

Jostein Krogedal, leder for Hillsong Norway, ønsket heller ikke å svare på Vårt Lands kartlegging.

– Jeg synes ikke det ikke passer med ja/nei-spørsmål i denne saken og ønsker ikke å ta denne diskusjonen i media. Dette tar vi én til én. Vi i Hillsong er tydelige på hva vi mener. Vi skiller mellom det å tjene og det å lede. De som ønsker å være med å tjene, er hjertelig velkommen, selv om man ikke er troende eller har et uklart forhold til seksualitet.

Baptistsamfunnet, SALT og Normisjon var ikke tilgjengelige for kommentar i går.