Mæland om beredskapen: Vi skal granskes fra innerst til ytterst – viktig at vi hele tiden lærer

Justis- og beredskapsministeren er regjeringens ansvarlige for samfunnssikkerheten i den største krisen etter verdenskrigen. Den ryster ikke bare helsevesen og hverdagsliv, men kan også etterpå gi debatt om hvordan landet sikrer seg mot nye kriser.

– Akkurat nå må vi håndtere krisen. Etterpå kan vi evaluere. Vi skal granskes fra innerst til ytterst. For det er svært viktig at vi hele tiden lærer, sier Mæland.

I dette intervjuet med Vårt Land snakker beredskapsministeren om hvordan regjeringen før koronakrisen har tatt grep for å styrke sikkerheten i samfunnet. Hun snakker om:

• At krisen må evalueres – for å lære og gjøre sikkerhet sterkere.

• Sikker matforsyning i et stengt Europa.

• Hverdagsfrykten mange har.

Krisen kom – men også spørsmål om Norge var godt forberedt

Akkurat nå er både Mæland og andre statsråder under stort press. De håndterer koronakrisen – et oppdrag som står over alt annet. Men underveis har det også kommet spørsmål om hvor godt forberedt Norge egentlig var på en krise som denne.

I Stortinget har opposisjonspartier de siste fem årene fremmet en rekke forslag om å styrke beredskap på enkeltfelt. Vårt Land ga en oversikt over dem før helgen – og alle 18 var stemt ned av regjeringspartiene. I forslagsbunken var blant annet spørsmål om matforsyning, legemiddelsikkerhet og sider ved dagens nye kommunikasjonssamfunn.

Mæland: «Rart» å vurdere regjeringen ut fra forslag opposisjonen har fremmet

Budskapet fra «sikkerhetsministeren» er kraftfullt og klart:

– Mange vil nå evaluere koronaepidemien. Det skal vi gjøre grundig. Men å gjøre det midt i en krisehåndtering, er hverken riktig eller mulig. Den vurderes ut fra den beste kunnskapen vi har. Når noen nå er veldig ivrige på å vurdere regjeringens beredskap, basert på opposisjonens forslag i Stortinget, blir det veldig rart. Det er ikke riktig å beskrive situasjonen slik ut fra en opplisting.

Mæland fastslår at beredskapen vår som nasjon «aldri har vært bedre».

– Om den er god nok, skal jeg overlate til andre å evaluere. Men den må vurderes ut fra at vi har styrket alle våre ressurser på en rekke områder.

[ • Regjeringsflertallet har vraket alle opposisjonens forslag om bedre beredskap – her er oversikten ]

«Hele tiden må det forbedres. Og beredskapen er nå kraftig styrket»

Statsråden trekker opp forhistorie: Både svineinfluensapandemien i 2009 og hendelsene 22. juli 2011 ble gjennomevaluert. Erfaringene har ligget til grunn for Solberg-regjeringens arbeid hele tiden.

– Vi fikk mange gode råd. Beredskapen har hatt topp prioritet gjennom årene siden da. Beredskap er ikke noe man gjør seg ferdig med ved å sende en sak til Stortinget. Hele tiden må det forbedres. Og beredskapen er nå kraftig styrket. For eksempel er det sånn nå, at selv om vi står i en krisesituasjon, er våre ressurser også klare til å møte andre hendelser.

Sterke nok til å takle nye kriser – samtidig med koronakrise

Nesten 3.000 flere er ansatt i politiet under Solberg-regjeringen. Øvelser og planer for samhandling gjør sikkerhet sterkere. Mæland påpeker at branner, flommer eller terrorhendelser kan inntreffe, selv om landet bruker tunge ressurser på koronakrisen.

– Det kan skje mye samtidig og vi er klare til å møte dette, forsikrer hun og påpeker:

– Det må ikke fremstilles slik at beredskap er noe vi bare har snakket om i festtaler og så har det egentlig stått stille. Vi har gjort enormt mye – men kommer til å måtte gjøre mye mer.

Er det noe regjeringen vil ta selvkritikk på? Slik svarer Mæland.

– Er det noe i sikkerhetsarbeid de siste fem årene regjeringen vil ta selvkritikk på?

– Jeg er ydmyk om det spørsmålet. Vi kommer garantert til å finne forbedringspunkter og spørsmål der vi kunne prioritert annerledes. Men nå må vi først håndtere.

Da deler av Norge ble nedstengt, ga utrygghet tilløp til hamstring av viktige matvarer, men situasjonen roet seg fort ned. Men hendelsene ga debatt om norsk matforsyning i krisetider.

– Kan det bli aktuelt raskt å gjenoppbygge nasjonale kornlagre og tenke nytt om selvforsyning av mat?

– Jeg hører at man tenker seg at et kornlager kan løse alle våre problemer. Jeg tror ikke det. Det er dyrt, og jeg er er usikker på om det er nødvendig. Men igjen: Dette får vi gå igjennom etter krisen. Selv om vi har stengte grenser i Europa, har vi butikker med alt vi trenger av varer. Og vi har sørget for at vi har et landbruk som fungerer.

Mer selvforsyning? Varsler gjennomgang – det er forbedringspotensial

– Hvis det globale samfunnet ikke kan stille opp for Norge i krisesituasjoner – hva er svaret da?

– Dette er en av de tingene det er viktig å diskutere. Hittil har vi fått forsyninger og jobbet gjennom fellesskapet vårt med EU. Men vi har sett globale aktører som har vært opptatt av å sikre seg selv heller enn oss. Her trengs det mer internasjonalt samarbeid – ikke mindre.

– Altså ikke mer selvforsyning?

– Jo, det kan gjerne være et av svarene. Men land må jobbe sammen for å løse dagens krise. Dette er et av mange områder som definitivt nøye bør gjennomgås og der vi ser det er forbedringspotensial.

– Regjeringen ville vente da opposisjonen ønsket en «beredskapskommisjon» for to år siden. Er det grunn til å gi grønt lys nå?

– Det første som må ha grønt lys er den krisen vi står i. Vi la frem en samfunnssikkerhetsmelding i 2016. En ny slik melding var nesten klar da jeg overtok som justisminister i januar og skulle vært fremlagt nå, men av naturlige årsaker ikke er lagt frem. Men å gjennomgå total norsk beredskap er svært viktig.

I kriser kan også kommunikasjon være sårbar

Den siste tiden har folk landet rundt fått tekstmeldinger på telefon fra helsemyndigheter. Ny kommunikasjonsteknikk har inntatt kriseberedskap. Men i deler av opposisjonen har det også vært undring om hvorfor et FM-nett slukkes og om mobilnett alene er trygt i krisetider.

– Ny teknikk kan være sårbar i en krisesituasjon?

– At vi er et land med lav terskel for lett å ta i bruk teknologi, har hjulpet oss enormt i denne krisen. Utviklingen gjør at løsninger som var lure i går, kan være gamle i morgen. Men: Det gjør oss også sårbare. Senest i går fikk vi en rapport fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, som påpeker at i situasjonen vi er oppe i er vi utsatt for desinformasjon og påvirkning.

– Du tenker på falske nyheter?

– Jeg tenker på alt i måten vi bruker kilder på – hvordan informasjon leses og deles. Ny teknologi gir nye utfordringer og gir et nytt trusselbilde.

Håper alle partier kan stå sammen om ettertiden

I Stortinget har alle partier trådt til for å skape bredt samarbeid om en rekke krisepakker fra regjeringen. For Solberg-regjeringen har ikke flertall alene.

– Bør det være brede forlik over blokkene ved ny beredskapspolitikk etter koronakrisen?

– Nettopp på dette feltet er det viktig med forlik – og forståelse. Vi kan ikke ha en beredskapspolitikk som veksler ved hvert valg. På dette området har vi for vane å jobbe sammen. Akkurat nå ser vi hvordan presidenten i USA jobber mot delstatene sine – og ikke sammen med dem. Jeg er takknemlig for at det her hjemme en stor grad av tillit mellom folk og myndigheter.

Mæland til de som er redde for fremtiden: «Norge er trygt»

– Hva sier du til innbyggere som etter koronakrisen frykter at hverdagstryggheten ikke lenger vil være den samme i år som kommer?

– Mitt svar er at Norge er trygt. Vi har vist hvordan vi tar vare på hverandre og skaper et fellesskap. Det pågår en dugnad, og for mange har den store kostnader med ledighet og ensomhet. Men at vi deltar i dugnaden sammen vil gjøre at vi kommer styrket ut av krisen. Ja, jeg skjønner uttrygghet blant mange. Men landet er trygt – og vi skal være ydmyke om forbedringer, svarer Mæland.

LES OGSÅ OM BEREDSKAP:

[ • Beredskapsforslag nedstemt – slik svarer regjeringens stortingstopper ]

[ • Direktorat advarte i fjor mot pandemi som en av fire mest overhengende farer ]

[ • Matminister Olaug Bollestad: Matforsyningen i Norge er solid. Vi må ikke svartmale situasjonen ]

[ • Dette bør du ha i ditt private kriselager ]

---

SIKKERHETEN

• Monica Mæland overtok som justis- og beredskapsminister da Frp gikk ut av regjeringen i januar.
• Hun er regjeringens ansvarlige for samfunnssikkerhet – på brede felt.
• Før helgen brakte Vårt Land en oversikt over representantforslag fra opposisjonspartiene siste fem år. 18 forslag om bedre beredskap på ulike felt er avvist av regjeringen.

---