Medaljene som ingen husker

– Det føltes litt spesielt. Det er greit at det står i historiebøkene at jeg tok gull, men det er øyeblikket der og da en alltid er på jakt etter, sier Frode Estil.

I OL i Salt Lake City i 2002 fikk han og Thomas Alsgaard delt sølv på jaktstarten. Ingen hadde sjanse til å hamle opp med tysk-spanske Johann Mühlegg. Også på tremila, der Kristen Skjeldal tok fjerdeplassen, var det Mühlegg som vant.

– Lønner det seg å dope seg?

– Ja, i tilfellet Johann Mühlegg var det ikke tvil om det. Han ble rik på karrieren, selv om han mistet gullene i OL, sier Estil.

LES OGSÅ: «Hvem gidder å engasjere seg i dueller der vi ikke vet om den vi heier på er helt eller skurk?»

Infiltrert

Kristen Skjeldal har flere fjerdeplasser og er glad for bronsen på tremila i Salt Lake City, selv om han også synes det var pussig å få medalje tre år­ 
etterpå.

– Den opplevelsen du får når du har prestert bra i en konkurranse og er fornøyd med å komme­ på pallen, den hører til der og da. Å få medaljen i ettertid, gir en underlig smak i munnen. Men nå i ettertid er jeg glad for at jeg har fått den. Det er litt artig­ å ha den medaljen hengende i skapet, sier han.

Skjeldal mener det er person-avhengig om man kan leve godt med å ha dopet seg eller ei.

– De fleste av dem som bruker doping helt bevisst, tror jeg tenker at det gjør alle andre også, og at det er en del av gamet, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Han tror det er mer sannsynlig at en norsk utøver vil ha samvittighetsnag, på grunn av den etiske standarden i det norske samfunnet.

– Noen steder er det infiltrert i samfunnssystemet å bruke triksing og betaling under bordet nærmest for å overleve, sier Skjeldal.

Han mener doping er innfløkt og vanskelig å få bukt med, særlig når det er mulig å gjøre så store­ penger på det.

– I mange idretter kan de beste brødfø ikke bare seg selv, men nærmest hele slekta. Kampen mot doping vil være der hele ­tiden så lenge vi er mennesker som er skrudd sammen slik vi er, sier Skjeldal.

– Kjente du fristelsen til å bruke­ doping selv?

– Jeg vil si nei. Stoffer som EPO og muskelbyggende midler var totalt uaktuelt. Var vi syke, måtte­ vi passe på hvilke medisiner som stod på dopinglista og unngå de stoffene. Brukte vi nesespray, måtte vi følge karantenetider før vi kunne konkurrere.

LES OGSÅ: OL blir et race mellom ærlighet og doping

Heller sølv

Kappgjengeren Trond Nymark fikk ved påsketider i år VM-gull, sju år etter at han kjempet mot russiske Sergej Kirjapkin og endte på sølvplass under mesterskapet i Berlin i 2009. Nå er Kirjapkin diskvalifisert for perioden 20. august 2009 til 15. oktober 2012 på grunn av doping.

– Jeg ville heller fortsatt være nummer to og vite at han som slo meg var ren. Det er bedre enn å vite at jeg var best i verden og at Det internasjonale friidrettsforbundet snøt meg for den gleden­ ved å bli hyllet der og da. Jeg stolte­ på systemet! sier Nymark i et intervju på nettsidene til Norges Friidrettsforbund.

Professor ved Norges idrettshøyskole, Gunnar Breivik, mener at noe av problemet er at det er vinneren som får alt – prestisjen, æren, pengene og hele oppmerksomheten.

– Dette er vist gjennom studier. Med en belønning der æren ble fordelt blant de ti beste, ville tendensen til å dope seg bli mindre.

LES OGSÅ: Ny generasjon muslimer har inntatt norsk samfunnsdebatt – tar oppgjør med tidligere idealer

Innhentet

Frode Estil har vanskelig for å se for seg at han kunne levd godt med å havne på seierspallen og vite med seg selv at han hadde dopet seg.

– Det må være en straff i seg selv å leve med at du vet at du jukser, og at det er stor sjanse for at du til sist blir innhentet gjennom avsløring eller at man ­angrer fælt, sier han.

– Er faren for å bli tatt blitt større?

– Jeg har hatt inntrykk av at det er blitt vanskeligere å unngå­ å bli tatt nå enn det var på 1990-­tallet. Men med Sotsji-OL fikk det inntrykket seg et skudd for baugen, sier Estil.

LES OGSÅ: «Å miste en gammel venn er også å miste en del av seg selv»