MDG-ere vil vrake sykkelstempelet: - Vi er ikke bare et byparti

– For min del handler det om å arbeide for et landbruk med små og mellomstore bruk, et mangfold av driftsformer basert på lokale ressurser. Én ting er å skaffe mat, men landbruket kan også bidra til karbonfangst, sier trønderdelegat Tor Olav Naalsund.

Selv er han bonde og kjører som oftest bil eller traktor, det blir lite sykkel. Naalsund bor i Oppdal, langt unna MDGs ­kjerneområde i Oslo.

Tog og kollektiv

Også Grete Antona Nilsen fra Østre Toten lever langt unna Grünerløkkas kaffebarer. Hun har inntrykk av at folk ser på MDG som et ­byparti.

– Selv representerer jeg Østre Toten, og jeg synes vi har en god landbruks- og distriktspolitikk. Det er vår oppgave å avlive myten­ om at vi er et byparti. Samtidig skal vi glede oss over framgang i byene, sier hun:

– Vi må gjøre det mulig å velge noe annet enn bilen også utenfor byene.

LES OGSÅ:

– Vår hemsko

– Suksessen i Oslo har også vært en slags hemsko. Den gjør at mange har inntrykk av at vi bare er opptatt av Oslo. Det er selvsagt feil, sier ­oslodelegat Arne Haabeth.

Han sier at alle i MDG forstår at folk i distriktene må kjøre bil.

LES OGSÅ: Vindkraftopprør på MDGs landsmøte

– Hva med resten av samferdselspolitikken, er dere gode nok på alternativene til bil?

– Jeg mener vi er gode på å få fram at vi vil ha togsatsing i hele landet. Det er et skrikende behov for mer tog, og folk ønsker å bruke toget mer. Men regjeringens togsatsing er faktisk negativ. Og det meste pengene går kun til etterslep på vedlikehold, sier han.

Muligheter

Stavangerobservatør Susanne Heart er fra Norges oljehovedstad. Hun er uenig i at MDG er et byparti.

– Byene tar mye oppmerksomhet, men vi er opptatt av å sette på nødbremsen og få ned klimautslippene her. Men jeg mener vi er et godt parti for hele landet, sier hun.

LES OGSÅ: «Popularitet og spark heiser Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Men i flere viktige byer er det dårligere stelt.»

Selv er hun optimist og opptatt av muligheter i det grønne skiftet. Hun peker på utvikling av ny teknologi, elfly og omlegging av kollektivtrafikken.

– En del av politikken har vi ikke fått ut fordi den rett og slett ikke er klar, vi er fortsatt et nytt parti.

Liten klimauttelling

Selv om de fire på landsmøtet har klokkertro på at MDG sin politikk er løsninga på klimakrisa, virker ikke velgerne å være enige med dem. På landsbasis er de fortsatt et lite parti, tross rekordstort fokus på klima, titusenvis av streikende ungdommer og at partiene nå snakker mer og mer om klima.

– Jeg undrer meg over dette selv, særlig etter tørkesommeren vi hadde i fjor. Mediene skriver lite om den faktiske klimakrisen, nå ligger fokuset på bompengelista i Bergen. Det ser ut til at det er de nære tingene som engasjerer, sier Nilsen.

LES OGSÅ: Grønn Ungdom ønsker abortkamp - får ikke gehør hos moderpartiet

– Jeg syns ikke vi er tydelige nok på at hver enkelt av oss må ned i forbruk. Jeg vet ikke om det er så politisk populært, men jeg tror vi bør være tydelige, sier Naalsund.

Klimaavgift

Susanne Heart fra Stavanger ønsker søkelys på løsninger.

– Vi kan ikke bare drive med pisk og negativitet, ingen liker jo det. Jeg tror at vi til nå ikke har hatt politikk som har skapt positive vibber hos folk. Vi trenger noe som kan aktivisere folket, sier Heart og mener at det viktigste temaet på landsmøtet er KAF – klimaavgift til fordeling.

KAF fungerer slik: alle betaler en gradvis økende klimaavgift på ting som besin inn til en «pott». Denne potten fordeles så likt på befolkninga. Om folk da selv kutter ned på for eksempel bruk av fossilt drivstoff vil de få igjen mer enn de bruker.