Nyheter

Massivt kirke-nei til medlemsavgift

Flere nekter å kommentere alternativ kirkefinansiering, fordi de ikke vil ha debatt rundt offentlige tilskudd.

96 prosent av de kirkelige rådsorganene mener at dagens finansieringsordning er den beste til å sikre en bred folkekirke. Bare 2 prosent kan tenke seg en medlemsavgift.

Mange sier nei til å lufte tanken om alternativ finansiering, i frykt for «å undergrave eller sette dagens finansieringsordning i spill».

Kirkemøtet som skal velges i høst, må de neste to årene rigge folkekirken på nytt. Nå foreligger rådene fra de 817 kirkelige høringsorganene som har uttalt seg om de mange veivalgene for fremtiden.

Vil ha mye som før

Høringen viser at mange vil at mye skal bli som før i Den norske kirke. Men det er også svært delte meninger om nøkkelspørsmål om fremtidig organisering, makt- og ansvarsfordeling.

LES KOMMENTAREN: Den sunne fremtidskirken

I høringen er det overveldende oppslutning om å videreføre finansiering av Den norske kirke over kommunale og statlige budsjetter.

96 prosent av rådsorganene som har svart, mener dagens finansieringsordning er den beste. Mange av dem fremholder at offentlig finansiering er viktig for en «folkekirke hvor dåpen er eneste kriterium for medlemskap, uavhengig av individuelle økonomiske forhold».

Kommunene betaler mest

Det pekes i høringssvarene også på at offentlig finansiering «bidrar til å sikre kirkelig nærhet og tilstedeværelse i alle lokalsamfunn». I dag dekker kommunene om lag to tredeler av Den norske kirkes totale driftskostnader.

Storparten av den øvrige finansiering bidrar staten med.

LES OGSÅ: Ber nye velgere forberede seg godt

Grunnlovens nye paragraf 16 innebærer at offentlig finansiering av Den norske kirke, og andre tros- og livssynssamfunn, ligger fast. Men kulturminister Thorhild Widvey (H) har ved flere anledninger de siste to årene snakket om mulig «medlemsfinansiering» av Den norske kirke.

Ideologer og samfunnsdebattanter i Høyre og Fremskrittspartiet har tatt til orde mot at «religion og livssyn i Norge skal betales av det offentlige», og argumentert for kirkelig medlemskontingent.

Livssynsavgift et mulig alternativ

I oppsummeringen av høringene skriver Kirkerådets sekretariat at «den omlegging av finansieringen som signaliseres av departementet, kan komme raskt og krever at kirken tar stilling til hvilken ordning som er ønskelig og spiller denne inn i den politiske prosessen».

I veivalg-høringen er det derfor stilt spørsmål om hvilken ordning høringsinstansene går inn for – dersom dagens finansieringsordning for Den norske kirke faller bort. Tre firedeler svarer at en generell livssynsavgift da er det beste alternativet. 12 prosent går inn for en kombinasjonsløsning med offentlig finansiering og medlemsavgift.

Vil ikke undergrave offentlig finansiering

En del av høringsinstansene ønsker ikke å ta stilling til spørsmålet om alternativ kirkefinansiering, «fordi de ikke ønsker å undergrave eller sette dagens finansieringsordning i spill», oppsummerer Kirkerådet.

LES OGSÅ: Blir valgvinner med prester på laget

Nidaros bispedømmeråd skriver: Kirken bør ikke initiere eller åpne for en annen grunnfinansiering enn dagens, ved å uttale seg om alternativ finansiering. Kirken bør vente med å uttale seg om (dette) til politiske myndigheter eventuelt aktualiserer dette og fremmer forslag om endring av finansieringsordningen.

Krav til alle i Norge

En ordning med livssynsavgift, innkrevd av alle norske innbyggere over skatteseddelen, ble foreslått av et mindretall i kirke/stat-utvalget i 2002. En slik ordning innebærer at de innsamlede midler fordeles til tros- og livssynssamfunn ut fra deres medlemstall. Avgiften til personer som ikke er medlem i noe tros- og livssynssamfunn overføres til et humanitært eller allmennyttig formål. Kirkene i Italia og på Island er finansiert slik.

Flere av høringsinstansene peker på at en ordning med alminnelig livssynsavgift vil være med på å likebehandle tros- og livssynssamfunn.

– Sikrer likebehandling

Oslo bispedømmeråd går for eksempel inn for «en livssynsavgift som sikrer likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn. Dette vil også gi et signal om at tro og livssyn er viktig i samfunnet.»

LES OGSÅ: Derfor er søndagen kl 11 «hellig»

Mange av høringsinstansene understreker betydningen av dåpen som eneste kriterium for medlemskap og argumenterer imot en form for medlemsavgift fordi det vil kunne oppleves som at det kommer økonomiske krav for medlemskap i tillegg.

Hamar bispedømmeråd mener erfaringene fra Sverige tyder på at økonomi påvirker om man vil stå som medlem eller ikke: «Ved innføring av frivillig medlemsavgift i en eller annen form stilles et krav, i tillegg til dåp, som forandrer det som bør være grunnlaget for en åpen folkekirke.»

Det valgte Kirkerådet skal på sitt møte i Bodø neste uke, drøfte veivalg-saken og forberede hvordan spørsmålet om kirkefinansiering og de mange andre temaene skal behandles på Kirkemøtet i april 2016.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter