– Det er blant de marginaliserte man kan se hvor dypt et kristent vitnesbyrd og tjeneste kan skape forandring, sa Adi Mariana Waga på den store, internasjonale misjonskonferansen i Tanzania som avsluttes i dag.
Den unge, romersk-katolske teologen fra Fiji hevdet at misjonsarbeidet trenger å få et sterkere innslag fra marginaliserte.
– Mens medlemstallet synker i kirker i den vestlige verden, er de marginalisertes kirker fulle av farger, mangfold, åndelig utvikling og en dynamisk dialog om teologi og hvordan Bibelen skal utlegges, sa hun.
Urfolk synlig
Kirkene trenger å høre marginalisertes stemme, mener Knut Hallen, som har ledet de 15 norske delegatene på konferansen til Kirkenes Verdensråd (KV) i Arusha.
– 300 millioner urfolk har vært neglisjert og undervurdert, men de har virkelig fått plass her. De har ikke minst fått fram hvordan de ser på sammenhengen mellom Gud, mennesker og skaperverket, sier Hallen.
Han er til daglig leder for Samarbeid menighet og misjon (SMM) i Den norske kirke. Tidligere har han vært misjonær i Thailand for Det norske misjonsselskap (NMS).
Urfolk-unge
På ungdomskonferanse i forkant har unge kristne fra urfolk vært samlet. Der har Hanne Punsvik Øygard – same og prest i Harstad – har vært aktiv. I en appell til hovedkonferansen ber de om at kirkene tydeligere må reagere mot undertrykkelse av kvinner, migranter, urbefolkning – og at urfolk skal bli mer synlige i kirkene.
I Norge er det nå initiativ for et tettere samarbeid mellom misjonsorganisasjoner og samene, forteller Knut Hallen.
LES OGSÅ:
• Misjonen ble en politisk pionér
• Finner ennå «misjon med bismak»
Makt-avmakt
– Vestlig misjon har i en del tilfeller vært koblet til makt. Marginaliserte er motstemmer siden de ikke er koblet til makt. Mennesker og kirker som lever i fattigdom og i pressede situasjoner har på en annen måte behov for Gud og ser hvor nødvendig kontakten med Gud er. I vår sekulariserte del av verden har vi mistet mye av dette, sier Hallen.
Han savner mer dialog mellom misjonsorganisasjonene og disse kirkene: Hvordan kan man samarbeide i et tidsskille i misjon der kirker i sør sender flere misjonærer enn vestlige.
Leve som døpt.
«Endrende disippelskap» er konferansens tema, og KVs generalsekretær Olav Fykse Tveit mener dette er relevant også for en folkekirke som Den norske kirke der han er ordinert og har vært prest.
– Det er snakk om hvordan vi skal leve når vi er døpt. Det betyr at vi spør: Hvordan kan jeg bidra å gjøre verden til et bedre sted, sier Fykse Tveit i et intervju på Den norske kirkes nettsider.
Knut Hallen deler oppfatningen og mener at kirken kan være tydeligere på at misjon ikke bare er for «superkristne».
– Ikke minst inn i trosopplæringen i vår kirke bør dette gjøres tydeligere, sier han.
Helhetsmisjon
– KV er tidligere kritisert for å legge for mye vekt på sosial rettferdighet. Har dette havnet helt i bakgrunnen nå?
– Det stadiet er forbi hvor man ser på evangelisering og diakoni som motsetninger. Den økumeniske bevegelsen og den evangelikale, men også den katolske kirke med pave Frans i spissen, er nå grunnleggende enige om «holistic mission-tankegangen» som tar hensyn til hele mennesket.
Misjon og politikk
– Hvordan har dere diskutert at kirker og misjonsivrige kristne har klare politiske sympatier, som noen evangelikale i USA?
– Det er diskutert, og amerikanere her er selv meget kritiske til sitt eget land. Men de som er rammet av kritikken er ikke her. Å få til dialog med dem som ikke er enige, vil være viktig for å skape forandring til mer sunn og sann misjon, sier Knut Hallen.