Mange ortodokse menigheter i Vest-Europa ble denne uken offisielt underlagt Moskva

Mandag ble et flertall av prester og menigheter fra det tidligere Paris-erkestiftet av russiske, ortodokse menigheter i Vest-Europa offisielt en del av Moskvapatriarkatet i det nyopprettede erkestiftet Dubna.

Det skjedde etter at møtet i Den hellige synoden ble framskyndet. Patriark Kirill skal ha sagt: «På grunn av visse spørsmål som må diskuteres straks, bestemte vi oss for ikke å vente til det planlagte synodemøtet», skriver nettstedet OrtoChristian.

Lørdag 5. oktober møttes nemlig en gruppe prester og menigheter som ikke ønsket å bli underlagt Moskvapatriarkatet, og metropolitt Emmanuel av Gaul. Emmanuel er øverste leder for det gresk-ortodokse metropolittdømmet i Frankrike, som ligger under patriarkatet i Konstantinopel. Begge disse møtene kom i stand etter at den tidligere erkebiskopen for det vesteuropeiske erkestiftet for menigheter av russisk tradisjon, Jean Renneteau, tidligere i høst ba Moskvapatriarkatet om å bli tatt inn der, sammen med de prestene og menighetene som ønsket å følge ham.

– Dette er et nytt kapittel, sier fader Johannes, prest og forstander i menigheten Hellige Nikolai i Oslo.

Vesteuropeisk drøm

Fader Johannes viser til at erkestiftet hadde en drøm om at denne enheten skulle bli begynnelsen på en vesteuropeisk, ortodoks kirke.

– Det var nok en ganske urealistisk drøm, særlig etter at det begynte å komme et stort antall innvandrere fra ortodokse land som opprettet egne menigheter med nasjonal identitet, som ikke var innunder erkestiftet i Paris, men sine lands kirker, sier han.

Fader Johannes mener at overgangen deler av erkestiftet nå gjør til Moskavapatriarkatet, bare er en naturlig følge av at Konstantinopel-patriarkatet i november oppløste erkestiftet i Paris. Menighetene ble oppfordret til å søke ny tilhørighet i lokale gresk-ortodokse menigheter. Hellige Nikolai tilhørte Paris-erkestiftet, men søkte seg til Den serbisk-ortodokse kirken og ble innlemmet der.

En annen norsk menighet, Hellige Hallvard, tilhørte også Paris-erkestiftet, men hadde ifølge prest i menigheten, fader Olav Lerseth, allerede inne søknad om å flytte over til det gresk-ortodokse, skandinaviske metropolittdømmet i Stockholm, underlagt Konstantinopel. Der ble Hellige Hallvard innlemmet i mars i år. Fader Olav begrunner menighetens ønske med Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel har et mer overnasjonalt preg enn de andre, mer nasjonalt pregede kirkene.

Uryddig

Fader Johannes mener at det kan være et riktig steg å oppløse erkestiftet i Paris, siden det har vært mange overlappende kirkestrukturer innenfor patriarkatet i Konstantinopel. Men han mener at det kunne vært gjort på en bedre måte enn at det bare kom som en beskjed.

Han mener også at det fortsatt ikke er helt avgjort hvilke menigheter som går til Moskva, og hva som så vil skje med kirker og eiendommer. Blant annet skriver nettstedet OrtoChristian at det er uvisst hvor St. Alexander Nevsky-katedralen i Paris skal høre til.

Menighetene i Norden som tilhørte Paris har funnet tilhørighet ulike steder. Hellige Nikolai tilhører den Den serbiske kirken, den danske menigheten i København er del av Den bulgarske kirken, og flere andre har valgt å gå til det gresk-ortodokse skandinaviske metropolittdømmet i Stockholm.

Ønsket enhet

Berit Thorbjørnsrud, professor ved Universitetet i Oslo, har gjort flere studier i de norske, ortodokse menighetene. Hun mener at endringen styrker de opprinnelige linjene i kirkestrukturen, der russisk-ortodokse menigheter hører inn under den russisk-ortodokse patriarken.

– Dermed slår man en strek over alle konflikter som oppstod gjennom 70 år med kommunisme og de 25 årene med konflikter etter at den russisk-ortodokse kirken ble fri, sier hun.

Thorbjørnsrud tror det vil være avgjørende at Moskvapatriarkatet gir de vesteuropeiske menighetene frirom til å dyrke sin egenart. Samtidig understreker hun at det fortsatt er mange mennesker som forflytter seg. Dermed kan det fort være slik en dag at mange av medlemmene i en menighet i Paris kommer nokså direkte fra Russland, og da ikke er så opptatt av den mer vesteuropeiske egenarten.

Hun mener at det fra Konstantinopels side vil oppleves som truende at patriarkatet nå mister kontroll med aktive kirkemiljøer i Vest-Europa. Ortodoks prest i København, Poul Sebbelov, reiser i en kronikk i Kristeligt Dagblad spørsmål ved om Konstantinopel har opplevd det truende at patriarkatet i Paris ønsket større selvstendighet.

I USA ble det ifølge Thorbjørnsrud arbeidet for en enhetlig, selvstendig ortodoks kirke for noen tiår siden. Dette ble anerkjent av Moskvapatriarkatet, men ikke av Konstantinopel. Hun viser til at det er ortodoks lære at det skal være én kirkestruktur på ett territorium, selv om det mange steder ikke er slik.

– I USA hadde Den ortodokse kirke en historisk sjanse til å overføre kirkestrukturen med én enhet til et nytt territorium. I stedet fikk du alle disse jurisdiksjonene fra ulike nasjonaliteter som vokste fram. Å bygge en lignende enhet har vært forsøkt på ulike måter i Paris. Men nå ser det ikke ut til at det blir noe av, sier hun.

LES MER:

[ Erkestiftet i Paris går til Moskva ]

Min tro med fader Kliment: – Jeg opplever kirken med sine sakramenter og gudstjenester som virkelig livets kilde

Min tro med Siri Sande: 19 år gammel fikk hun innskytelsen å gå i den russiske ortodokse kirken

Min tro med Torstein Tollefsen: – En ting jeg registrerte som protestant, var at det virket som at læren om at Gud hadde skapt og ordnet tilværelsen, ikke var så fremme i bevissthet og forkynnelse

---

Det vesteuropeiske erkestiftet

• 120-130 menigheter tilhørte erkestiftet i Paris da det ble oppløst i november 2018. Menighetene lå i Frankrike, Belgia, Nederland, Luxemburg, England, Tyskland og Skandinavia.
• Det vesteuropeiske erkestiftet for menigheter av russisk tradisjon ble opprettet for 100 år siden da flyktninger fra Russland slo seg ned i Europa. De ønsket ikke å være underlagt den russiske kirken, som da ble kontrollert av kommunistregimet.

---