Nyheter

«Mange har kalt meg diplomat»

BISPEKANDIDAT: – Jeg kan nok være nokså snill og i overkant demokratisk, ved å lytte til alle gode innspill. Men når vi først har gått en ekstra runde og tatt en beslutning, er jeg god til å dra skuta videre, sier Torstein Lalim (58) om hva som kan være en svakhet ved ham som leder.

De nominerte

Ivar Braut

Helge S. Gaard

I dag: Torstein Lalim

Bård Mæland

Sigrid Sigmundstad

Han er bispenominert for fjerde gang. Nå vil han gjerne bli biskop der han vokste opp og bodde fram til han for 40 år siden flyttet til Oslo for å studere teologi. Prosten på Romerike vil gjerne dra tilbake til Stavanger.

– Hvorfor vil du bli biskop?

- Jeg har svart ja til nominasjon fordi jeg tar forespørselen som en tillitserklæring. En biskop har en posisjon som gir innflytelse. Jeg ønsker å bruke en slik innflytelse klokt til å bidra inn i kirken.

MER OM LALIM: Vil vinne bispevalget med Facebook

– Bisperollen er mangfoldig. Hva er du best som – inspirator, administrator eller kirkelig frontfigur?

– Jeg tenker at jeg vil prioritere det første og det siste. Som prost driver jeg en god del med administrasjon, men jeg vet at andre kan gjøre det like greit. En biskop må være inspirator og frontfigur. Jeg tror jeg er god på å løfte fram og bekrefte alle medarbeidere, og god på å formulere riktige og forløsende ord i riktig tid.

Torstein Lalim

58 år, fra Stavanger, bor i Skedsmo. Har siden 2011 vært prost i Nedre Romerike prosti i Borg bispedømme. Utdannet ved Det teologiske fakultet. Har vært administrerende direktør/forstander ved Diakonissehuset Lovisenberg, fengselsprest, sokneprest i Balsfjord, Nord-Hålogaland og res.kap. i Bragernes, Tunsberg, der han også var fungerende sokneprest/prost. En kort periode (2002) var han sekretær for Bispemøtet. Siden 2009 har han vært styreleder i stiftelsen Areopagos. Er også leder av representantskapet for Kirkens Bymisjon i Oslo, styremedlem i stiftelsen Signo og leder av Presteforeningens fagutvalg for proster.

– Hvilke ledererfaringer mener du gjør deg til en god bispekandidat?

– Lang prostetjeneste som vikar i Drammen og de siste årene på Romerike. Direktørjobben på Diakonissehuset Lovisenberg med personal- økonomi- og strategiansvar, og flere styrelederverv, har gitt meg bred ledererfaring.

– Hva vil du tilføre Bispemøtet av ny kompetanse?

– Erfaring fra religionsdialog og den type misjonsvirksomhet som Areopagos er kjent for. Ett knapt år var jeg også sekretær for Bispemøtet, så jeg kjenner godt til arbeidsform og utfordringer der. Jeg har et stort nettverk innenfor og utenfor Den norske kirke, og god kompetanse på strategisk bruk av sosiale medier. Jeg har min grunnutdannelse fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det er det ingen av dagens biskoper som har.

Egenvurderingen

– Hvordan vil du karakterisere deg selv som person?

Jeg er positiv og nesten alltid i godt humør, glad i å arbeide og glad i å være sammen med andre mennesker. Jeg liker å stå tidlig opp om morgenen, og gjerne ha mange prosjekter på gang parallelt. Jeg er glad i å være prest, og stolt av å tilhøre Den norske kirke. Jeg er glad for å ha vokst opp i Rogaland, og kjenner en sterk tilknytning til folk og natur her, kirkeliv og de mange, ulike lokalsamfunn i fylket/bispedømmet.

– Hva mener du er karakteristisk for Stavanger bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– Stavanger er et ressurssterkt og flott bispedømme. Det er noe med rogalendingens energi, kreativitet, entreprenørskap, stå-på-vilje og evne til å få ting til. Bispedømmet ligger langt fremme når det gjelder misjonsarbeid, menighetsvekst og presterekruttering. I Rogaland er det et sterkt teologisk og kirkepolitisk engasjement, og en del er ikke enig med meg. Utfordringen er å være tydelig på eget standpunkt og samtidig være en samlende person. Jeg har fått høre fra mange at jeg er diplomat.

– Når var du sist forkynner i et bedehus eller deltaker på et bedehusmøte?

– Jeg er et par ganger i året på Emmaus, Normisjons bedehus på Skedsmokorset, for å tale der.

– Hvordan vil du med en setning definere begrepet «folkekirke»?

– Folkekirke for meg er først og fremst en programerklæring om at Den norske kirke har som ambisjon å være en kirke for hele folket.

– Hva mener du er den største sosialetiske utfordring som Den norske kirke nå må engasjere seg i?

– Integrering av flyktninger, innvandrere og asylsøkere.

Enten/eller?

Retreat eller Oase-stevne? Oase

Bedehus eller katedral? Katedral

Alfred Hauge eller Arne Garborg? Alfred Hauge

TV-fotballkamp eller treningsstudio? Ingen av delene

Kanariøyene eller jærstrendene? Jærstrendene.

Revy eller opera? Revy

– «Som biskop i oljefylket Rogaland, er jeg urolig for hvilken rolle vi som region spiller i møte med klimautfordringene. Det kan virke som vi har etablert en kultur der egen velstand i praksis blir viktigere enn engasjement for de som lider nød», skrev biskop Erling Pettersen i 2012. Hva vil ditt budskap til oljenæringen i Rogaland være i 2016?

– Jeg ser at oljenæringen nå er inne i en tøff periode og at den har betydd viktige arbeidsplasser for rogalendinger i 45 år. Jeg har spesielt vondt av de som er blitt arbeidsledige, og som ser at dagpengene snart tar slutt. Jeg håper inderlig at den kreativiteten som finnes kan få fram nye arbeidsplasser. Klimautfordringene er den største globale utfordringen, men det er ikke oljenæringen alene som har svar for å løse den.

LES OGSÅ: Kun én kvinne blant bispekandidatene

– Hvordan vil du som biskop forholde seg til et menighetsråd som vil forhindre at vigsel av likekjønnede foretas i deres lokale kirke?

– Der er kirkeretten veldig klar. Et menighetsråd kan ikke sette foten ned. Men jeg vil selvfølgelig samtale med menighetsrådet.

– Biskop emeritus Tor B. Jørgensen har utløst debatt etter at han nylig skrev at det er tid for å si tydelig: «Ingen skal gå fortapt, komme til helvete eller leve borte fra Gud i all evighet.» Er du enig med Jørgensen?

– Jeg håper inderlig at Tor B. har rett i at det vil gå slik til slutt. Jeg har aldri snakket om livets doble utgang eller malt ut hva helvete er. Men jeg har stor ydmykhet overfor Guds hellighet, autoritet og suverenitet. Så det å skulle formulere en læresetning på kirkens vegne som slår fast at alle skal bli frelst, det har jeg som teolog eller kirkeleder ikke mandat til. Jeg har en tro, et håp, en visjon, en drøm om at Gud til slutt skal frelse alle mennesker. Men det er faktisk Gud som skal dømme og sette sluttstrek for historien. Hvordan det skjer, må vi bare vente og se.

– Hva er kjernen i din forkynnelse?

– Det er dåpen som kilde og forankring til å leve et liv bundet til Kristus, og frigjort til å leve Guds kjærlighet ut til andre mennesker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter