Maner til kristen samling

For få uker siden ble Oddbjørg Minos valgt til andrekandidat på KrFs stortingsliste i Oslo. Om KrF skulle komme i regjering blir førstekandidat Hans Olav Syversen en selvskrevet statsråd. Dermed kan Minos – som både er elsket og kontroversiell innad i partiet - seile inn som heltids folkevalgt på tinget.

Skjer det, vil hun jobbe med én hovedambisjon for partiet:

– Vi kan spille en viktig, samlende rolle i politikken. Fremfor å bygge opp under motsetninger, sier hun.

LES OGSÅ: Gallup-byks for KrF på årets siste måling

Avviser småpartier

Det er ikke første gangen hun står på topplassering for KrF. I fjor var hun andrekandidat til Oslo bystyre for KrF under kommunevalget. Partiet var en hårsbredd unna et etterlengtet andremandat i bystyret. Det røyk med knapp margin. Fra flere hold ble det pekt på at KrF manglet 33 stemmer på å få inn Minos, mens Partiet De Kristne (PDK) sanket 421 hovedstadsstemmer i sitt aller første Oslo-valg.

Nå kommer Minos med en oppfordring til kristne velgere i opptakten til nytt valgår:

– Kristenfolket som helhet må stå samlet i ett parti. Vi må jobbe mot splittelse, sier Minos.

Hun mener de splittende kreftene truer innenfra og utenfra, både gjennom samfunnsutvikling og internt i Kristen-Norge.

– Jeg tror ikke at de kristne småpartiene som kommer er et gode. Jeg har ingen tro på dem, sier Minos.

LES OGSÅ: KrF mener Høyre driver med ønsketenkning om samarbeid

Faren støttet KrF

Hennes far, den kjente teologen og pinseforkynneren Emanuel Minos, innprentet budskapet om kristent-politisk fellesskap i henne.

– Han stemte KrF hele livet og støttet dem også aktivt i valgkampen ved flere anledninger. Noe av hans hovedbudskap var at vi måtte samle oss om et parti, sier Minos.

– Hvorfor samle seg om KrF og ikke for eksempel De Kristne?

– Jeg syns KrF er tydelige. De har et klart verdisyn og menneskesyn, og er i kjernen av det kristne menneskesynet, svarer Minos.

LES OGSÅ: KrF skrev historie ved å sikre kontantstøtte-seier

«Låner» kristenhet

Oslo-politikeren mener KrF også bør passe seg for en utfordring fra annet hold. Fra partier som ikke er erklært grunnlagt på kristent tankegods – men bruker det som profilering.

– Man ser en tendens i andre partier til at de begynner å trekke frem kristne verdier, med referanse til det KrF egentlig står for. Noen partier, som for eksempel Frp, gjør dette i større grad enn andre, sier Minos.

Det er derimot KrF som følger opp de kristne verdiene i praktisk politikk, mener hun.

– KrF har brakt verdiperspektivet inn i politikken. Andre partier plukker opp verdifokuset KrF springer ut av. Det er dette balanserte verdisynet jeg mener virker samlende, fordi det bygger på hele vår kulturarv og levesett, sier hun.

LES OGSÅ: Siterte fra Bibelen under Stortingets finansdebatt

«Demokratisk smutthull»

Selv sto hun i fjor i sentrum for det mange så som det motsatte: En splittende kampanje. Før valget betalte organisasjonen Kristenfolket for annonseplass med oppfordring om å stemme Minos inn i bystyret under lokalvalget i Oslo. Kampanjen vekket oppsikt fordi KrF kun hadde én sikker plass i Oslo. Den Bergens-baserte organisasjonens mobilisering kunne dermed ha vippet toppkandidat Erik Lunde ut av bystyret.

I tillegg så det ut som kampanjen kom fra KrF, en visuell forkledning partiets daværende generalsekretær Knut H. Jahr kalte både «uryddig» og «svært etisk betenkelig».

Minos selv vil ikke si så mye mer enn før om egen rolle i dette. Hun sier hun visste om støtten, men ikke formen.

– Jeg så ikke flyeren i forkant. Jeg sendte over et lite valgkampkort utarbeidet av KrF og ba om at tekst skulle samsvare med partiets profilering i valgkampen, sier hun.

LES MER: Lunde vant kampen over Minos i Oslo bystyre

Minos holder fast ved at hun jobbet hele valgkampen for å få inn to kandidater – både seg selv og Lunde. Dette skrev hun også om i et innlegg på Verdidebatt i etterkant av valget.

– Det var ikke noe konflikt mellom første - og andrekandidaten. Samtidig vil jeg påpeke at det også var Oslo KrFs vedtatte mål at vi i valgkampen skulle få så bred støtte for partiet som mulig, i så mange ulike miljøer som mulig, sier hun.

– Tok du selv initiativ til støtten fra Kristenfolket?

– Nei. Jeg var rundt omkring og snakket med mye folk, som var fylkets vedtatte mål. Jeg var også i kontakt med Kristenfolket, så vel som mange andre, uten å ta initiativ til noe spesifikk støtte fra noen, svarer Minos.

LES OGSÅ: PR-ekspert om Minos-kampanjen: Ser ut som aksjonistisk personkamp

Nytt valgdrama

Hun var heller ikke særlig fornøyd da hun på ny havnet i valgdrama i høst.

Da stortingsnominasjonene fra Oslo skulle landes, valgte flertallet i nominasjonskomiteen å peke på den yngre kandidaten Ingvild Ofte Arntsen fremfor Minos – til tross for at Minos gjennom to høringsrunder hadde støtte fra flest lokallag. Avgjørelsen førte til en lenge debatt der eldrebyråd Aud Kvalbein omtalte Minos som «skviset» i prosessen. Både Arntsen og Minos støttespillere skal ha ringt rundt for å sanke stemmer før nominasjonsmøtet.

Mobiliseringen førte også til en nyhetssak i Vårt Land som flere, blant dem Minos, fant unyansert.

– Jeg synes ikke det er helt redelig når det kommer en artikkel som fremstiller meg som en uforutsett, mørk hest som kommer inn fra sidelinjen for å vippe ut andre, sier Minos og viser til at hennes kandidatur blant annet i Vårt Lands artikkel ble omtalt som et benkeforslag.

Innstillingen fra nominasjonskomiteen var egentlig delt på andreplass mellom henne og Arntsen, sier hun.

– Syns du det var så uheldig at det ble så mye oppmerksomhet rundt dette?

– Jeg er opptatt av at artikler som kommer på trykk skal være faktabasert. Jeg synes man skal skrive om prosessene som de er, svarer Minos.

LES OGSÅ: Dryss av hjertesaker i budsjettavtalen

Døråpner

Hun vil heller se fremover, med Oslo-nominasjonen som kan sende hende på tinget fra høsten. Om så skjer, lover hun å bruke makten sin til løft for innvandrings- og integreringspolitikk, seniorpolitikk og å bedre ideelle organisasjoners kår.

Her tror hun arven fra forkynnerfaren, som prekte i mange ulike kirker og bedehus, fortsatt hjelper henne på veien.

– Det blir en slags døråpner for deg?

– Ja, det kan det være. Gjennom hele min oppvekst har jeg følt et veldig rikt fellesskap på tvers av kirkelige grenseskiller. Jeg føler jo alle er en felles, stor familie.