Politikk

– Man blir jo tulla med som venstre-kristen

Jor Hjulstad Tvedt føler seg hjemme som kristen i Rødt, men er enig i partifelle Mailiss Solheims kritikk av manglende religionsforståelse på venstresiden.

– Jeg deler heldigvis ikke opplevelsen av å bli holdt på armlengdes avstand som kristen på venstresiden. Oftest har jeg blitt møtt med enten overbærende høflighet eller nysgjerrighet når det har kommet opp. Blant folk som kjenner meg godt, er det mye tøff humor. Man blir jo tulla med. Men blant gode venner er jo det en kjærlighetserklæring, sier Jor Hjulstad Tvedt.

Han sitter i menighetsrådet i Paulus menighet og i styret til Grünerløkka Rødt i Oslo.

Tvedt er derimot enig i den mer overordnede kritikken av venstresidens religionsforståelse som teolog og partifelle Mailiss Solheim kom med i en kronikk i gårsdagens Vårt Land.

LES OGSÅ: Jor Hjulstad Tvedt – En radikal kristenvelger

«Eksklusivt unntak fra kristendoms- og presteforakt»

Der skriver regionsekretæren i Rødt om å være kristen «på den politiske venstresiden og i rockemiljøet» – og om venstresidens kristendomssyn. Mens ekstremisme og kvinnefiendtlighet i andre religioner forklares med kulturelle årsaker, betraktes kristendommen som en maktstruktur man bør være imot.

Venstresiden må ta innover seg endringer blant kristne og i Den norske kirke, og se nærmere på de historiske årsakene bak kristne ståsteder de kritiserer, slik som ekteskaps- og abortsyn, mener Solheim.

For henne personlig har kristentroen snarere vært en outsiderposisjon enn en maktinstans som tvinger seg på folk i form av for eksempel skolegudstjeneste:

«Jeg har blitt slått ned av pønker for det jeg tror på. Jeg har blitt holdt på armlengdes avstand, fordi jeg ikke helt passer inn. Etter hvert har mange gitt meg et svært eksklusivt unntak fra kristendoms- og presteforakt, men bare ‘fordi du, Mailiss, du er jo ikke sånn som de andre’», skriver Solheim.

– Jeg måtte trekke godt på smilebåndet da jeg leste det siste der. Det siste der synes jeg var morsomt og treffende. Jeg kan kjenne meg igjen, sier Jor Hjulstad Tvedt.

MAILISS SOLHEIM: «Flere på den politiske venstresida trenger å ta et nytt blikk på kristendommen»

Blir et spørsmål om identitet

Mange på venstresiden har tatt et bevisst religionskritisk standpunkt. Andre mangler kjennskap til religion, tror han:

– Da blir det fort et spørsmål om identitet. Man har kanskje en forestiling om at religionskritikk følger med i venstresidepakka. Og står du på utsiden uten forståelse for det å tro, er det vanskelig å forstå religion.

Tvedt tror det er noe i at venstresiden viser større forståelse for minoritetsreligioner enn for kristendom, fordi kritikk av for eksempel islam kan oppleves som å sparke nedover.

– Men ved å ta et sånt hensyn, plasserer du deg selv over dem du kritiserer. Da definerer du hvem som er dine egne, som du trygt kan kritisere, og hvem som er «de andre», sier han, og legger til:

– Hvis du holder tilbake kritikk i møte med en muslim, bør du kanskje spørre deg om du bør moderere den i møte med en kristen også.

Samtidig er det menneskelig å være forsiktig i møte med dem som har en annen bakgrunn enn deg selv, tror han.

– Jeg husker jeg hadde en amerikansk venn på barneskolen. Første gang jeg skulle besøke ham, ble jeg sendt ut døra med formaningen: «Kos deg, men ikke snakk om politikk og religion».

LES OGSÅ: Valg i Sverige: Tråler boligstrøk for å redde «Sosserna»

Kirsti Bergstø: Annerledes i SV

Kirsti Bergstø, nestleder i SV og kristensosialist, synes debatten Solheim løfter er viktig, men minner om at bildet for de politiske partienes del varierer:

– Den brede venstresiden har nok noe ulik tilnærming til religion og troende. I SV er ikke tankegangen slik at andre religioner møtes med en helt annen forståelse enn kristendommen. Vi har hatt veldig mange tydelige tillitsvalgte med utspring i kristen tradisjon. Om du går med kors eller hijab er ikke avgjørende hos oss.

Selv om folks opplevelser avhenger av person og miljø, kan sårende språkbruk likevel gjøre det ensomt som kristen på venstresiden, mener Mailiss Solheim.

– Det er noe med hvordan man snakker om kristendom i visse kretser. Midt i en samtale kan det plutselig komme sårende bemerkninger.

Er ikke det slitsomt å måtte svare for seg hele tiden?

– Min erfaring er at folk viser forståelse når jeg sier ifra. Men noen tør ikke si ifra, selv om de tenker at «dette er jo min tro».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk