Nyheter

Macron til afrikansk vepsebol

I dag drar Frankrikes nyvalgte president, Emmanuel Macron, til Afrika og Mali. Frankrike ble heiet fram som helter i Mali etter en kontant militærintervensjon i 2013.

Macrons forgjenger François Hollande var uhyre aktiv i Afrika, inklusive flere militære intervensjoner. Spørsmålet er om den unge etterfølgeren vil endre Frankrikes aktivistiske politikk på kontinentet, der Francafrique bestod av 14 franske kolonier før frigjøringsbølgen rundt 1960.

– Trolig vil Macron i hovedsak videreføre politikken som ble ført under Hollande. Jeg forventer fortsatt hovedvekt på antiterrorkampanjen Operasjon Barkhane, rettet mot militant islam i Sahel-regionen, sier seniorforsker Morten Bøås ved NUPI.

Mali-besøk

Macrons stopp i Mali omfatter en visitt hos franske styrker der, men besøket blir ikke nødvendigvis noen triumfferd.

– Frankrike var enormt populære i Mali etter at de sendte inn militærstyrker i januar 2013, for å stanse det som ellers etter alt å dømme hadde blitt en islamistisk maktovertakelse av hovedstaden Bamako. Da jublet folk, kjøpte franske flagg og hyllet Hollande, sier seniorforsker Kåre Kristensen ved Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger.

Men jubelen stilnet fort, og Kristensen sier at situasjonen nå er farlig og fragmentert i den store innlandsstaten i Vest-Afrika.

Sliter tungt

Morten Bøås mener at Frankrikes intervensjon i Mali i 2013 bare hadde kortsiktig effekt. Heller ikke den store FN-styrken MINUSMA på 15.000 uniformert personell, har klart å stabilisere et land med stadige konflikter mellom regjeringen, nomadiske tuareger og islamistiske grupper.

– Situasjonen i Mali er verre enn på lenge. Kamphandlingene har rykket sørover til sentrale regioner, der blant annet den islamistiske Macina Frigjøringsfront (FLM) har styrket seg, sier Bøås.

Han håper at Macron velger en mindre ensidig militær tilnærming enn Hollande mot islamistiske terrorgrupperinger i regionen.

– Det er viktig å slå disse gruppene tilbake, men man må også fylle de institusjonelle tomrommene som gjorde dem i stand til å bygge seg opp, sier Bøås.

Militærmakt

Frankrike har intervenert militært i sine tidligere kolonier et par dusin ganger siden 1962. Parallelt har de bygget opp et mye tettere og mer kontrollerende postkolonialt system enn for eksempel britene har gjort med sine tidligere kolonimakter, med sterke kommersielle interesser.

– I utgangspunktet har derfor en del franske kolonier et nokså anstrengt forhold til Frankrike, også fordi landet har bidratt til å støtte udemokratiske ledere, sier Kåre Kristensen.

Han påpeker at franske selskaper er store og tildels dominerende i mange tidligere kolonier, som Mali, Kamerun og Madagaskar. Det franske entreprenørselskapet Colas er for eksempel største veiutbygger på Madagaskar.

– Frankrike har vært pågående og flinke til å skaffe seg økonomisk makt i de tidligere afrikanske koloniene, påpeker Kristensen.

Global makt.

– Frankrike er ingen global makt uten Afrika. Det er hovedsakelig deres aktivitet der, og særlig i Mali, som fortsatt legitimerer Frankrikes plass i FNs sikkerhetsråd, sier Morten Bøås.

Nyvalgte Emmanuel Macron har sagt at Frankrike bare vil engasjere seg i militærintervensjoner hvis det er på plass politiske løsningsforslag i aktuelle kriser, bortsett fra i selvforsvar.

Da Macron under valgkampen i februar besøkte Algerie, kalte han den franske koloniseringen der en forbrytelse mot menneskeheten:

– Det er virkelig barbarisk, og en del av fortiden som vi må konfrontere ved å si unnskyld. Vi kan ikke feie denne fortiden under teppet, sa Macron.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter