Nyheter

– Macron opptrer som en sokneprest

Venstresiden i Frankrike raser etter at president Emmanuel Macron oppmuntret katolikker til å engasjere seg i politikken. De mener det sekulære menneskesynet skal dominere.

– Vi må gjenopprette relasjonen mellom staten og kirken. Jeg ber katolikker om å engasjere seg i politikken. Frankrike har behov for deres engasjement. Jeg mener at sekularitetens oppgave ikke bør være å fjerne spiritualiteten som nærer og beriker livene til mange av våre medborgere, sa president Emmanuel Macron i en tale til en gruppe franske biskoper forrige uke. Uttalelsene har vekt raseri det dypt sekulære Frankrike.

– Talen er uakseptabel og sjokkerende, sier Jean-Luc Mélenchon, lederen av det venstreradikale partiet La France Insoumise.

Større rolle

Presidenten oppmuntret Den katolske kirke til å spille en større rolle i samfunnsdebatten. I en tale der han blant annet siterte pave Frans og bibelvers, uttrykte han et ønske om at kirkens menneskesyn skulle få en mer legitim posisjon i den franske opinionen.

– Den franske tradisjonen har historisk sett vært militant sekularistisk. Staten og den politiske eliten har ønsket å markere mest mulig avstand til kirken, blant annet ved å fordrive religiøse referanser fra den politiske retorikken. Derfor er Macrons uttalelser bemerkelsesverdige, forklarer forsker ved Institutt for kirke, religions og livssynsforskning, Sindre Bangstad.

Tror på republikken

For nordmenn kan Macrons uttalelser høres tilforlatelige ut. Selv om den norske stat likebehandler alle religioner, er det likevel relativt allment akseptert at kristendommen har vært viktig for formingen av norske verdier.

I Frankrike er det annerledes. Den franske revolusjonen i 1789 brøt radikalt med Den katolske kirke, hvis enorme makt var tett tilknyttet enevoldskongene. Franske politikere og revolusjonære skapte et sekulært menneskesyn, der verdier som frihet, likhet og brorskap ble begrunnet av den menneskelige fornuft, og ikke i kristendommen.

– Konflikten mellom religiøse og sekulære autoriteter har vært en viktig dimensjon i fransk politikk siden den franske revolusjonen. I motsetning til andre land, har man i Frankrike ofte sett på staten som en erstatning for religiøse identiteter. At staten skal være sekulær har gjerne betydd at republikken er øverste autoritet og viktigste identitet, ikke at den skal være nøytral, forteller Nandan Ratman, doktorstipendiat ved Universitetet i Oxford.

Reaksjoner

Antikatolisismen som bredte seg ut over 1800-tallet er fremdeles tydelig til stede i fransk offentlighet gjennom prinsippet om laïcité. Macrons uttalelser går dermed rett inn i en debatt som har rast i Frankrike i 20 år, for ikke å si 200, år.

Laïcité var opprinnelig en betegnelse på delingen mellom stat og kirke som ble vedtatt i 1905, men er også en viktig del av den franske republikkens verdigrunnlag. Laïcité handler om at retorikken og politikken i det offentlige rom skal være allmenn, og ikke bygd på spesifikke religiøse retninger. Man var særlig skeptisk til religiøse som satte religiøse læresetninger over republikkens lover og filosofi.

Da bruk av hijab ble forbudt i den franske offentlige skolen i 2004, var laïcité-prinsippet en hovedårsak: Muslimske jenters hodeplagg ble ansett som et symbol på at de syntes islam var viktigere enn Republikken.

Det vekker derfor stor oppsikt når Macron oppmuntrer katolikker til å engasjere seg politisk. Da kirken og staten ble skilt i 1905, var årsaken nettopp frykten for at Den katolske kirke skulle få for mye makt over staten.

Metafysisk forvirring

– Macron er i full metafysisk forvirring. Uutholdelig. Vi forventet en president, men måtte i stedet høre en sokneprest, raste Jean-Luc Mélenchon på Twitter.

For ham er det særlig alvorlig at president Macron utpeker katolikker som en politisk gruppe. Laïcité-prinsippet sier nemlig at den franske stat skal «være blind» overfor religion. I republikken er alle like, uten et offentlig anerkjent etnisk, kulturelt eller religiøst opphav. I teorien finnes det derfor ingen «fransk-marokanere» eller «franske muslimer», men bare franske borgere. Staten har heller ikke lov til å spørre borgerne hvilken religion de tilhører.

Jean-Luc Mélenchon er derfor svært kritisk til at presidenten appellerer til en spesifikk religiøs gruppe så direkte.

– Presidenten er ikke en spirituell autoritet. Macron blander en dødelig miks av ulike sfærer og er umåtelig frekk, sier Mélenchon.

Menneskesyn

Stipendiat Nandan Ratnam mener Mélenchons utsagn kan tolkes i retning av den sterke sekularismen bygger på at anti-religiøst menneskesyn, som historisk sett har vært viktigst på venstresiden.

– Det er mennesket, og ikke Gud, som bygger samfunnet, for å realisere sin frihet i republikken. Og dette menneskesynet er rasjonelt begrunnet; det beror ikke på religiøse tradisjoner eller metafysisk spekulasjon, forklarer Ratman.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter